2 Krønikebok 19:1
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte fredelig tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte fredelig tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Kong Jehosjafat av Juda kom hjem til Jerusalem med fred og velvære.
Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehoshaphat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hjem i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshaphat, the king of Judah, returned safely to his palace in Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Men Josaphat, Judæ Konge, kom tilbage til sit Huus med Fred til Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Josjafat, Juda-kongen, vendte i fred tilbake til Jerusalem.
And Jehoshaphat, the king of Judah, returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til huset sitt i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
And Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063} returned{H7725} to his house{H1004} in peace{H7965} to Jerusalem.{H3389}
And Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063} returned{H7725}{(H8799)} to his house{H1004} in peace{H7965} to Jerusalem{H3389}.
Bvt Iosaphat the kynge of Iuda came home agayne in peace vnto Ierusalem.
And Iehoshaphat the King of Iudah returned safe to his house in Ierusalem.
And Iehosaphat the king of Iuda came home againe in peace to Hierusalem.
¶ And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat king of Judah turneth back unto his house in peace to Jerusalem,
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
When King Jehoshaphat of Judah returned home safely to Jerusalem,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44 Josjafat stiftet fred med kongen av Israel.
45 Resten av Josjafats gjerninger, hans makt og hvordan han førte krig, er ikke de skrevet i boken om Judas kongers historie?
27 Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
28 De kom til Jerusalem med harper og lurer til Herrens hus.
2 Jehu, sønn av seeren Hanani, gikk til kong Jehosjafat og sa til ham: Er det riktig for deg å hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette har Herrens vrede kommet over deg.
3 Likevel er det noe godt i deg, for du har fjernet tretøttene fra landet og vendt ditt hjerte til gudsdyrkelse.
4 Jehosjafat bodde i Jerusalem, men han dro igjen ut blant folket, fra Beer-Sheba til fjellandet Efraim, og ledet dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5 Han satte dommere i alle befestede byer i hele Juda,
30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
14 Og alle Judas menn ble beveget som én mann; de sendte bud til kongen og sa: Kom tilbake med alle dine tjenere.
15 Så vendte kongen tilbake og kom så langt som til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over elven.
8 I Jerusalem ga han myndighet til noen av levittene, prestene og lederne av Israels familier til å ta avgjørelser for Herren og i saker som angår innbyggerne i Jerusalem.
10 Og frykten for Herren falt over alle rikene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Josafat.
31 Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.
32 Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
3 Herren var med Josafat, fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far og ikke vendte seg til Ba’alene.
4 Men han vendte seg til sin fars Gud og holdt hans lover, og gjorde ikke som Israel gjorde.
5 Så gjorde Herren hans rike sterkt; og hele Juda ga gaver til Josafat, og han hadde stor rikdom og ære.
6 Hans hjerte ble høy i Herrens veier; og han fjernet offerhaugene og asjeraene fra Juda.
27 Og Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
18 En rytme dro ut for å møte dem og sa: Kongen sier, Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg? Følg etter meg. Vaktsoldaten meldte: Rytteren nådde dem, men kom ikke tilbake.
19 Da sendte han ut en annen rytme, som kom opp til dem og sa: Kongen spør, Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg? Følg etter meg.
1 Siden dette skjedde, gikk moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, til krig mot Josjafat.
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
33 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
1 Jahosafat sovnet inn hos sine fedre, og hans legeme ble lagt i jorden i Davids by. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli frisk etter sårene som arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, Arams konge.) Og Jehu sa: Hvis dette er deres hensikt, la ingen flykte og dra ut av byen for å gi melding om det i Jisreel.
16 Så steg Jehu opp i vognen og dro til Jisreel, hvor Joram lå syk; og Akasja, Judas konge, hadde kommet ned for å besøke Joram.
2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
5 Josjafat stilte seg foran menigheten av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården,
49 Ahazja, Ahabs sønn, sa til Josjafat: La mine folk dra med dine skip. Men Josjafat ville ikke.
50 Josjafat gikk til hvile med sine fedre og ble gravlagt i Davids by, hans far; og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
1 Josafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket sitt rike mot Israel.
16 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver mann til sitt hus i fred.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
12 Josafat ble større og større, og bygde sterke tårn og forrådsbyer i Juda.
30 Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
4 Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
29 Kongen sendte bud og samlet alle ledende menn i Juda og Jerusalem.
32 Han fulgte sin far Asas vei uten å vike av, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
16 I det femte året til Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, ble Jehoram, sønn av Josjafat, konge over Juda.
1 Nå hadde Josjafat stor rikdom og ære, og hans sønn var gift med datteren til Ahab.
5 Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
4 Men kongens ord veide tyngre enn Joabs. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
43 Israels konge vendte tilbake til sitt hus, bitter og sint, og kom til Samaria.