1 Samuelsbok 14:41

Norsk oversettelse av BBE

Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 1:24 : 24 Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter, vis hvilken av disse to du har utvalt,
  • Jos 7:16-18 : 16 Så stod Josva tidlig opp om morgenen og fikk Israel til å komme frem stamme for stamme; og Juda-stammen ble valgt. 17 Så fikk han Juda til å komme frem, og Sera'ittenes slekt ble valgt; og han fikk Sera'ittenes slekt til å komme frem mann for mann; og Zabdi ble valgt. 18 Da Zabdis hus kom frem mann for mann, ble Akan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah, av Juda-stammen, valgt.
  • 1 Sam 10:20-21 : 20 Da lot Samuel alle Israels stammer komme fram, og Benjamins stamme ble valgt. 21 Så lot han Benjamins stamme komme fram etter slekt, og Matris slekt ble tatt ut; og fra dem, Saul, sønn av Kish, men da de lette etter ham, var han ingen steder å finne.
  • Ordsp 16:33 : 33 Terningen kan kastes i fanget, men avgjørelsen kommer fra Herren.
  • Jona 1:7 : 7 De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    42 Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.

    43 Saul sa til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan svarte: Jeg smakte litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden. Og se, jeg må dø.

    44 Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.

    45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.

    46 Saul holdt opp med å forfølge filisterne, og de dro hjem.

  • 82%

    36 Saul sa: La oss dra ned etter filisterne om natten og ødelegge dem til morgenen kommer. Gjør det som synes riktig for deg, sa folket. Da sa presten: La oss nærme oss Gud.

    37 Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hender? Men han fikk ikke noe svar den dagen.

    38 Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden skyldes i dag.

    39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.

  • 77%

    16 Sauls vakter i Geba i Benjamins land så at hæren strømmet av sted, hit og dit.

    17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.

    18 Saul sa til Ahia: Ta efoden hit. For han bar efoden den gang foran Israel.

  • 76%

    1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne, og mange falt såret på Gilboa-fjellet.

    2 Filisterne innhentet Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 74%

    20 Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.

    21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.

  • 74%

    1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.

  • 22 Så på dagen for kampen ved Mikmas, var det ikke et sverd eller et spyd å se i hendene på folket som var med Saul og Jonatan, bare Saul og hans sønn Jonatan hadde dem.

  • 4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

  • 1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.

  • 6 Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.

  • 72%

    12 Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.

    13 Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.

  • 17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 72%

    32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 25 Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.

  • 22 Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.

  • 2 Saul samlet tre tusen menn fra Israel, to tusen hadde han med seg i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han tilbake til teltene sine.

  • 6 La syv menn fra hans familie bli overgitt til oss, så vi kan henrette dem ved å henge dem for Herren i Gibeon, på Herrens fjell. Kongen sa: Jeg skal gi dem til dere.

  • 48 Han gjorde store bragder og slo amalekittene og befridde Israel fra dem som hadde plyndret dem.

  • 8 Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans tre sønner døde på Gilboa-fjellet.

  • 16 Saul, med sin sønn Jonatan og folket som var med dem, ventet i Geba i Benjamins land; men filisternes teltleir var i Mikmas.

  • 13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 14 Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.

  • 4 Da sa Saul til sin våpenbærer: Trekk sverdet og stikk det gjennom meg, før disse uomskårne mennene kommer og håner meg. Men våpenbæreren, full av frykt, ville ikke gjøre det. Så tok Saul selv et sverd og kastet seg over det.

  • 15 Saul svarte: De har tatt dem fra amalekittene; folket sparte de beste sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud; alt annet har vi ødelagt.

  • 28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.

  • 12 Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.

  • 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner døde på Gilboafjellet.

  • 11 Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.

  • 6 Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis til Gilboafjellet, og jeg så Saul støtte seg på spydet sitt; krigsvognene og rytterne hadde nådd ham.

  • 11 Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket forlot meg, og du ikke var kommet til fastsatt tid, og filisterne samlet seg i Mikmas,

  • 13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?

  • 11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.

  • 7 De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.