1 Samuel 14:42

Norsk oversettelse av BBE

Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    38 Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden skyldes i dag.

    39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.

    41 Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.

  • 79%

    43 Saul sa til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan svarte: Jeg smakte litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden. Og se, jeg må dø.

    44 Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.

    45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.

  • 2 Filisterne innhentet Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 77%

    1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.

    3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

  • 75%

    30 Da ble Saul rasende på Jonatan og sa: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til vanære for deg selv og din mors skam?

    31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike være trygt. Send bud etter ham og følg ham hit, for han fortjener å dø.

    32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 22 Så på dagen for kampen ved Mikmas, var det ikke et sverd eller et spyd å se i hendene på folket som var med Saul og Jonatan, bare Saul og hans sønn Jonatan hadde dem.

  • 1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.

  • 74%

    1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.

    2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 74%

    6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.

    7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.

  • 17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 25 Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.

  • 13 Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.

  • 4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 72%

    20 Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.

    21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.

  • 72%

    12 David gikk og hentet benene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj-gilead, som hemmelig hadde tatt dem fra det offentlige stedet i Bet-san, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen de drepte Saul på Gilboa.

    13 Han hentet benene av Saul og hans sønn Jonatan derfra, og de samlet sammen benene av dem som var blitt henrettet ved hengning.

  • 7 De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

  • 28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.

  • 16 Saul, med sin sønn Jonatan og folket som var med dem, ventet i Geba i Benjamins land; men filisternes teltleir var i Mikmas.

  • 2 Saul samlet tre tusen menn fra Israel, to tusen hadde han med seg i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han tilbake til teltene sine.

  • 22 Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.

  • 14 Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.

  • 12 Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.

  • 11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.

  • 4 Da sa Saul til sin våpenbærer: Trekk sverdet og stikk det gjennom meg, før disse uomskårne mennene kommer og håner meg. Men våpenbæreren, full av frykt, ville ikke gjøre det. Så tok Saul selv et sverd og kastet seg over det.

  • 52 Så lenge Saul levde, var krigen mot filisterne bitter, og hver gang Saul så en modig eller en dyktig mann, holdt han ham i nærheten av seg selv.

  • 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner døde på Gilboafjellet.

  • 13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?

  • 8 Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans tre sønner døde på Gilboa-fjellet.

  • 6 Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis til Gilboafjellet, og jeg så Saul støtte seg på spydet sitt; krigsvognene og rytterne hadde nådd ham.

  • 4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet.

  • 4 Da sa Saul til væpneren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg før de uomskårne kommer og gjør narr av meg. Men væpneren ble grepet av frykt og ville ikke gjøre det. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg over det.

  • 29 Da sa Jonathan: Min far har gjort stor skade for landet. Se hvordan øynene mine lyser etter at jeg har smakt litt honning!

  • 42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.