1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came,{H935} lo, Eli{H5941} was sitting{H3427} upon his seat{H3678} by the wayside{H3027} watching;{H6822} for his heart{H3820} trembled{H2730} for the ark{H727} of God.{H430} And when the man{H376} came{H935} into the city,{H5892} and told{H5046} it, all the city{H5892} cried out.{H2199}
And when he came{H935}{(H8799)}, lo, Eli{H5941} sat{H3427}{(H8802)} upon a seat{H3678} by the wayside{H1870}{H3027}{(H8675)}{H3197} watching{H6822}{(H8764)}: for his heart{H3820} trembled{H2730} for the ark{H727} of God{H430}. And when the man{H376} came{H935}{(H8802)} into the city{H5892}, and told{H5046}{(H8687)} it, all the city{H5892} cried out{H2199}{(H8799)}.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Eli hørte lyden av ropene og sa: Hva er grunnen til dette opprøret? Og mannen kom raskt og fortalte Eli nyheten.
15 Eli var nå nittifem år gammel, og hans øyne var stive, så han ikke kunne se.
16 Mannen sa til Eli: Jeg har kommet fra hæren, og jeg har i dag flyktet fra slaget. Og han sa: Hvordan gikk det, min sønn?
17 Og mannen sa: Israel flyktet for filistrene, og det ble en stor katastrofe blant folket, og dine to sønner, Hophni og Pinehas, er døde, og Guds ark er tatt.
18 Da han hørte om Guds ark, falt Eli bakover fra sin stol ved porten, og han brakk nakken og døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde vært dommer i Israel i førti år.
19 Hans svigerdatter, Pinehas’ kone, var gravid og nær fødsel; og da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, fikk hun plutselig rier og fødte.
11 Guds ark ble tatt, og Hophni og Pinehas, Elis sønner, ble drept.
12 En mann fra Benjamin løp fra slaget og kom til Sjilo samme dag med revet klær og jord på hodet.
3 Da folket kom tilbake til sine leirer, sa Israels ledere: Hvorfor har Herren latt filistrene beseire oss i dag? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan være med oss og frelse oss fra våre fiender.
4 Så folket sendte etter Herrens hærskarenes paktskiste fra Sjilo, der hvilestedet er mellom kjerubene, og Hophni og Pinehas, Elis to sønner, var der med Guds paktskiste.
5 Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, ropte hele Israel med høy røst, og jorden skalv av ropet.
6 Da filistrene hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr dette store ropet blant hebreerne? Så fikk de vite at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
7 Filistrene ble grepet av frykt og sa: Gud har kommet inn i leiren. De sa: Ve oss! For noe slikt har aldri skjedd før.
4 Samuel gjorde som Herren sa og kom til Betlehem. De eldste i byen kom ut mot ham i frykt og spurte: Kommer du med fred?
4 Da sendte de bud til Sauls by, Gibea, og fortalte folket nyhetene. Hele folket brast ut i gråt.
5 Saul kom fra marken med oksene sine og spurte: Hvorfor gråter folket? Da fikk han høre hva mennene i Jabesj hadde sagt.
13 Folket i Bet-Semes holdt på å høste kornet i dalen, og da de løftet opp øynene, så de arken og ble fylt av glede da de så den.
15 Samuel ble liggende til det ble morgen, da han åpnet dørene til Guds hus. Men han fryktet for å fortelle Eli om sin visjon.
16 Da ropte Eli: Samuel, min sønn. Og Samuel svarte: Her er jeg.
2 Den gangen, mens Eli lå og hvilte, (øynene hans begynte å bli tåkete så han ikke kunne se)
3 og Guds lampe fortsatt brant, sov Samuel i Herrens tempel der Guds ark var,
7 Da mennene i Asjdod så hvordan det var fat, sa de: La ikke Israels Guds ark være hos oss, for hans hånd er hard mot oss og vår gud Dagon.
8 Da sendte de bud etter alle filistrenes herrer og spurte: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark bli sendt videre til Gat. Så tok de Israels Guds ark bort dit.
9 Men etter at de hadde sendt den dit, ble Herrens hånd vendt mot byen for å ødelegge den, og sykdomstegn viste seg på alle innbyggerne, små og store.
10 Så sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark ankom Ekron, ropte byens folk: De har sendt Israels Guds ark til oss for å ødelegge oss og vårt folk.
11 De sendte bud etter alle filistrenes herrer og sa: Send Israels Guds ark tilbake til sitt sted, så den ikke forårsaker død for oss og vårt folk: for det var stor frykt for døden i hele byen; Herrens hånd var svært tung over dem.
12 De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
13 Når dere kommer inn i byen, vil dere se ham med en gang, før han går opp til det høye stedet for festen: folket venter på hans velsignelse før de begynner festen, og etter det vil gjestene delta. Så gå opp nå, og dere vil se ham.
14 Så de gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, møtte Samuel dem på vei til det høye stedet.
24 Da kom Sadok og Abjatar med Guds pakkens ark, og de satte ned Guds ark til folket fra byen hadde gått forbi.
4 Alle de ansvarlige mennene i Israel kom, og levittene tok opp arken.
18 Saul sa til Ahia: Ta efoden hit. For han bar efoden den gang foran Israel.
27 En Guds mann kom til Eli og sa: Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus.
17 Da han så den reisende på torget, sa den gamle mannen: Hvor er dere på vei? Og hvor kommer dere fra?
3 Hvert år dro denne mannen fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, som var prester for Herren, var der.
21 Hun ga barnet navnet Ichabod og sa: Herligheten er gått bort fra Israel, fordi Guds ark er tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes ektemann.
22 Hun sa: Herligheten er gått bort fra Israel, for Guds ark er blitt tatt bort.
9 Dersom den drar mot Israel, til Bet-Semes, er det et tegn på at denne store ulykken var hans verk; men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans gjerning, men bare tilfeldig.
9 Og da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å holde arken på plass, for oksene snublet.
10 Da kom Herren og ropte som før: Samuel, Samuel. Og Samuel svarte: Tal, Herre, din tjener hører.
22 Eli var nå veldig gammel, og han fikk stadig høre om hva sønnene hans gjorde mot hele Israel.
23 Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra hele folket om deres onde handlinger.
12 Og David fryktet Gud så sterkt den dagen at han sa: Hvordan kan jeg la Guds ark komme til meg?
21 Og de sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt tilbake Herrens ark; kom og hent den opp til dere.
25 Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Kommer han alene, har han budskap. Mannen nærmet seg raskt.
5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; gå og legg deg igjen. Så gikk han og la seg.
6 Da Abiatar, Ahimeleks sønn, hadde flyktet til David, kom han til Ke'ila med efoden i hånden.
9 På den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
1 Så kom mennene fra Kiriat-Jearim og tok Herrens ark til huset til Abinadab i Gibea, og de helliget hans sønn Eleasar til å ha ansvar for arken.
22 Så spurte de Herren igjen: Er mannen her? Og Herrens svar var: Han har gjemt seg blant pakkene.