2 Krønikebok 32:31
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Nå er resten av Hiskias gjerninger og det gode han gjorde, nedskrevet i visjonen til profeten Jesaja, sønn av Amos, og i boken om kongene av Juda og Israel.
21Og Herren sendte en engel som drepte alle krigerne og høvdingene og kapteinene i hæren til kongen av Assyria. Så vendte han tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt guds hus, drepte hans sønner, hans egne etterkommere, ham der med sverdet.
22Så ga Herren Hiskia og folket i Jerusalem frelse fra makten til Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og ga dem fred på alle kanter.
23Og mange kom til Jerusalem med offergaver til Herren og gaver av stor verdi til Hiskia, kongen av Juda; slik at han ble æret blant alle nasjoner fra den tiden.
24I de dager var Hiskia syk og nær døden; og han ba til Herren, og Herren svarte og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjorde ikke som hadde blitt gjort for ham; for hans hjerte ble fylt av stolthet; og så kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men da, i anger for hva han hadde gjort, la Hiskia bort sin stolthet; og han og hele Jerusalem ydmyket seg, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias levetid.
27Og Hiskia hadde meget stor rikdom og ære; og han bygde seg forrådshus for sitt gull og sølv og juveler og krydder og drakter og alle slags kostbare kar.
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev med en gave til Hiskia, fordi han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk, men var blitt frisk igjen.
2Hiskia ble glad for deres besøk og viste dem hele sitt lager av rikdom, sølv og gull, krydder og olje, og hele arsenalet sitt, og alt som var i hans forråd. Det var ingenting i hele hans hus eller rike som han ikke lot dem se.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham, Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia svarte, De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
4Han spurte videre, Hva så de i ditt hus? Hiskia svarte, De så alt som er i mitt hus. Det er ingenting i mine forråd som jeg ikke viste dem.
5Så sa Jesaja til Hiskia, Lytt til ordet fra Herrens hærskarer:
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i alle land? Var gudene til folkene i de landene i stand til å holde sitt land fra å falle i mine hender?
14Hvem var der blant alle guden til de nasjonene, som mine fedre utslettet, som var i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender? Og er det mulig at deres Gud vil holde dere trygge fra mine hender?
15Så la dere ikke bli lurt av Hiskia eller la ham få dere til å gjøre dette, og sett ikke noen tro til det han sier: for ingen gud av noe nasjon eller rike har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, eller hendene til mine fedre: hvor mye mindre vil deres Gud holde dere trygge fra mine hender!
16Og hans tjenere sa enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Og han sendte også brev for å sette Herren, Israels Gud, i forlegenhet og for å si ondt mot ham ved å si: På samme måte som gudene til folkene i andre land ikke har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, vil heller ikke Hiskias Gud holde sitt folk trygge fra mine hender.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem (på den tiden var han stasjonert med hele hæren sin foran Lakisj) for å si til Hiskia og alle mennene av Juda i Jerusalem:
10Sankerib, kongen av Assyria, sier: Hva setter dere håpet deres til, som blir værende her i den befestede byen Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som har fått dere til å gjøre dette, og forårsaker deres død av mangel på mat og vann ved å si: Herren vår Gud vil frelse oss fra hendene til kongen av Assyria?
20Dette gjorde Hiskia gjennom hele Juda; han gjorde det som var godt og rett og sant for Herrens Guds ansikt.
21Og for alt han foretok seg, i forbindelse med arbeidet i Guds hus og hans lover og befalinger, søkte han råd fra Gud og gjorde det med alvorlig hensikt; og det gikk ham bra.
30Det var Hiskia som stengte den øvre kilden til Gihon-vannet, og førte vannet til den vestlige siden av Davids by. I alt han påtok seg, lyktes Hiskia.
12På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev med en gave til Hiskia fordi han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Og Hiskia gledet seg over deres ankomst og lot dem se hele sitt lager av rikdom, sølvet og gullet og krydderne og oljen av stor verdi, og våpenhuset sitt, alt som fantes i hans lager; det var ingenting i hele hans hus eller rike som Hiskia ikke lot dem se.
14Så kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham, Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Og Hiskia sa, De kom fra et fjernt land, til og med fra Babylon.
15Og han sa, Hva har de sett i ditt hus? Og Hiskia svarte, De så alt i mitt hus: det er ingenting blant mine lagre som jeg ikke lot dem se.
16Og Jesaja sa til Hiskia, Hør Herrens ord.
10Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til Assyrias konges hånd.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord,
1Etter disse hendelsene og dette oppriktige arbeidet, kom Sankerib, kongen av Assyria, til Juda og stilte opp hæren sin foran de befestede byene i Juda, med plan om å trenge inn i dem med makt.
2Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet for å kjempe mot Jerusalem,
3tok han opp med sine ledere og krigere spørsmålet om å stanse vannkildene utenfor byen; og de ga ham sin støtte.
29Dette sier kongen: 'La dere ikke lure av Hiskia, for han kan ikke redde dere.'
30Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hånd.'
18Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
22Og Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18Gi ikke akt på hva Hiskia sier når han forteller dere at Herren vil holde oss trygge. Har noen av gudene i de andre nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyria?
4Før Jesaja hadde gått ut av byen, kom Herrens ord til ham og sa:
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til kongen av Assyria.
15Så gav Hiskia ham alt sølvet som var i Herrens hus, og i kongens skattkammer.
3Å Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast foran deg med hele mitt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:
19Da sa Hiskia til Jesaja, Gode er Herrens ord som du har sagt. Så sa han, ... hvis det i min tid er fred og rettferdighet?
26Resten av hans gjerninger og alle hans veier, fra begynnelse til slutt, er skrevet i boken om kongene av Juda og Israel.
5Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
8Da sa Hiskia til Jesaja, Gode er Herrens ord som du har talt. Og han tenkte i sitt hjerte, Det skal være fred og trygghet i mine dager.
15og ba til Herren og sa: