2 Kongebok 3:20

Norsk oversettelse av BBE

Nå om morgenen, ved den tiden offeret ble gjort, så de vann som fløt fra Edoms retning til hele landet var fullt av vann.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 29:39-40 : 39 Det ene lammet skal ofres om morgenen, og det andre om kvelden. 40 Til det ene lammet skal du ofre en tiendedel av en efa finmel, blandet med en fjerdedel av en hin ren olje; og en fjerdedel av en hin vin som drikkoffer.
  • 1 Kong 18:36 : 36 Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
  • Sal 78:15-16 : 15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver.
  • Sal 78:20 : 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk?
  • Jes 35:6-7 : 6 Da skal den som er halt hoppe som en hjort, og den stumme skal rope av glede, for i ørkenen bryter vann frem, og elver i ødemarken. 7 Den brennende sanden skal bli til en innsjø, og den tørre jorden kilder av vann. De steder hvor sauene beiter skal bli våtmark, og vannplanter skal erstatte gress.
  • Dan 9:21 : 21 Mens jeg ennå ba, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i syne ved begynnelsen da jeg var utmattet, og rørte ved meg ved tiden for aftenofferet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    21Nå da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å føre krig mot dem, samlet de seg alle som var i stand til å gripe våpen og gikk ut til grensen.

    22Og tidlig om morgenen sto de opp, og da solen skinte på vannet, så de at vannet som lå mot dem var rødt som blod.

    23Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.

    24Men da de kom til Israels leirer, kom israelittene ut og gjorde et voldsomt angrep på moabittene, slik at de flyktet foran dem; og de gikk videre med å angripe dem,

    25rive ned byene, dekke hver god åker med steiner, stoppe opp alle vannkilder, og kutte ned alle gode trær; de fortsatte å drive Moab foran seg til det bare var i Kir-Hareset de hadde noen moabitter; og krigerne gikk rundt byen og kastet steiner på den.

    26Og da kongen av Moab så at kampen gikk mot ham, tok han med seg syv hundre menn bevæpnet med sverd med den hensikt å bryte gjennom til Arams konge, men de klarte det ikke.

  • 76%

    16Og han sa: Herren sier, Jeg vil gjøre denne dalen full av vannkilder.

    17For Herren sier, Selv om dere ikke vil se vind eller regn, vil dalen være full av vann, og dere og deres hærer og deres dyr vil få drikke.

    18Og dette vil bare være en liten ting for Herren: i tillegg vil han gi moabittene i deres hender.

    19Og dere skal ødelegge hver befestet by, hogge ned hvert godt tre og stoppe opp hver vannkilde, og gjøre alt det gode landet røft med steiner.

  • 74%

    8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.

    9Så dro Israels konge, Juda konge og Edoms konge en omvei i syv dager; og det var ikke vann for hæren eller for dyrene de hadde med seg.

  • 73%

    18Sett inn sigden, for kornet er modent; kom, stig ned, for vinpressen er full, karene flyter over; for deres ondskap er stor.

    19Folkemengder på folkemengder i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.

  • 35Og vannet fløt rundt alteret, og graven ble fylt.

  • 71%

    15og bakkene i dalene som strekker seg ned til Ar-leiren og berører Moabs grense.

    16Fra der dro de til Beer, den vannkilden hvor Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

  • 70%

    17La oss få lov til å gå gjennom landet ditt; vi vil ikke gå inn på åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå langs hovedveien, uten å svinge til høyre eller venstre, til vi har passert ditt land.

    18Men Edom svarte: Du skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg gå ut mot deg med sverdet.

    19Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.

    20Men han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom mot dem med en stor styrke, med en sterk hær.

    21Så Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land; og Israel måtte gå en omvei.

  • 70%

    15Da de som bar kisten kom til Jordan, og føttene til prestene som bar paktkisten berørte vannkanten (for Jordan flommer over hele kornhøsttiden),

    16da stanset vannet som strømmet ned fra oven, og det samlet seg i en stor masse langt tilbake ved byen Adam, nær Saretan, og vannet som rant ned til Arabahavet, Saltsjøen, ble avskåret. Og folket gikk over midt imot Jeriko.

    17Og prestene som bar Herrens paktkiste sto stille på tørt land midt i Jordan, mens hele Israel gikk over på tørt land, til hele folket hadde kommet over Jordan.

  • 4Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann.

  • 41Hans hånd åpnet klippen, og vann strømmet ut; det flommet gjennom tørre steder som en elv.

  • 21De trengte ikke vann da han ledet dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme ut av klippen for dem: klippen delte seg, og vannet strømmet ut.

  • 69%

    17Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.

    18Da de gikk gjennom ødemarken rundt Edoms land og Moabs land, kom de til den østlige siden av Moabs land, og slo opp teltene sine på den andre siden av Arnon; de gikk ikke inn i Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.

  • 7Men etter en tid ble bekken tørr, fordi det ikke kom regn i landet.

  • 21Edom og Moab og ammonittenes barn,

  • 20Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 9Og deres bekker vil bli til kokende olje, og deres støv til brennende stein, og hele landet vil stå i brann.

  • 38Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.

  • 7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype strømmer som flyter ut fra daler og åser;

  • 16Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver.

  • 28Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» Så fulgte de etter ham og tok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ingen komme over.

  • 8Som gjorde klippen om til en kilde, og den harde steinen til en vannkilde.

  • 14Gi vann til den som trenger vann; gi brød, menn fra Tema, til de som er på flukt.

  • 25Og det vil være floder og bekker av vann på hver høy fjell og på hver høy høyde, den dagen når mange blir slått ihjel og tårnene faller.

  • 6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb; og du skal slå på klippen, og vann skal komme ut av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.

  • 8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, på veien gjennom Araba, fra Elat og Ezyon-geber. Og ved å svinge, gikk vi gjennom Moabs ødemark.

  • 35Han gjør ørkenen til en vannrik plass, og den tørre jorden til kilder av vann.

  • 8For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.

  • 25Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mitt fotspor har jeg tørket opp alle Nilens elver.

  • 29Som Esaus barn gjorde for meg i Seir og moabittene i Ar; til jeg har gått over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 3Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.

  • 4Dagen etter stod folket tidlig opp og bygde et alter der, og ofret brennoffer og fredsoffer.

  • 8Han sa til meg: Disse vannene strømmer mot den østlige delen av landet og renner ut i Arabah-sletten. De går ut til havet, og vannene der vil bli gjort friske.