Dommernes bok 11:17
Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.
Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.
Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte da budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land.' Men kongen av Edom lyttet ikke. De sendte også bud til kongen av Moab, men han nektet. Så ble Israel boende i Kadesh.
sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: "La meg få passere gjennom ditt land; men kongen av Edom ville ikke høre på det. Og de sendte på samme måte til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke, og Israel ble værende i Kadesh."
Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.
Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh.
sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
Then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, 'Please let us pass through your land,' but the king of Edom would not listen. They also sent to the king of Moab, but he refused. So Israel stayed in Kadesh.
Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Og Israel sendte Bud til Edomiternes Konge og lod sige: Kjære, lad mig drage igjennem dit Land, men Edomiternes Konge vilde ikke høre; han sendte ogsaa til Moabiternes Konge, han vilde og ikke; saa blev Israel i Kades.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken thereto. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not consent: and Israel abode in Kadesh.
Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.
Then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, Let me, I pray you, pass through your land: but the king of Edom would not listen. And in like manner they sent to the king of Moab: but he would not consent: and Israel stayed in Kadesh.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken thereto. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not consent: and Israel abode in Kadesh.
Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: La meg få dra gjennom ditt land! Men kongen av Edom hørte ikke. På samme måte sendte de til kongen av Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades.
and sent messaungers to the kynge of the Edomites, and sayde: Let me go thorow thy londe. But the kynge of ye Edomites wolde not heare the. They sent lykewyse vnto the kynge of the Moabites, which wolde not also. Thus Israel abode in Cades,
And Israel sent messengers vnto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, goe thorowe thy lande: but the King of Edom woulde not consent: and also they sent vnto the King of Moab, but he would not: therefore Israel abode in Kadesh.
And Israel sent messengers vnto the king of Edom, saying, Let me I praye thee go thorow thy lande: But the king of Edo would not agree therto. And in lyke maner they sent vnto the king of Moab: but he woulde not consent. And Israel abode stil in Cades.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken [thereto]. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not [consent]: and Israel abode in Kadesh.
then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, Please let me pass through your land; but the king of Edom didn't listen. In the same way, he sent to the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
and Israel sendeth messengers unto the king of Edom, saying, Let me pass over, I pray thee, through thy land, and the king of Edom hearkened not; and also unto the king of Moab hath `Israel' sent, and he hath not been willing; and Israel abideth in Kadesh,
then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land; but the king of Edom hearkened not. And in like manner he sent unto the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land; but the king of Edom hearkened not. And in like manner he sent unto the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, 'Please let me pass through your land;' but the king of Edom didn't listen. In the same way, he sent to the king of Moab; but he would not: and Israel stayed in Kadesh.
Israel sent messengers to the king of Edom, saying,“Please allow us to pass through your land.” But the king of Edom rejected the request. Israel sent the same request to the king of Moab, but he was unwilling to cooperate. So Israel stayed at Kadesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
16Men da de kom opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ødemarken til Rødehavet og kom til Kadesj;
18Da de gikk gjennom ødemarken rundt Edoms land og Moabs land, kom de til den østlige siden av Moabs land, og slo opp teltene sine på den andre siden av Arnon; de gikk ikke inn i Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
19Og Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon; og Israel sa til ham: La meg gå gjennom ditt land til mitt sted.
20Men Sihon ville ikke tillate Israel å gå gjennom hans land; og Sihon samlet hele folket sitt og satt hæren sin i stilling i Jahas, og gikk til krig mot Israel.
16Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
17La oss få lov til å gå gjennom landet ditt; vi vil ikke gå inn på åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå langs hovedveien, uten å svinge til høyre eller venstre, til vi har passert ditt land.
18Men Edom svarte: Du skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg gå ut mot deg med sverdet.
19Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.
20Men han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom mot dem med en stor styrke, med en sterk hær.
21Så Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land; og Israel måtte gå en omvei.
22Og de dro fra Kadesh og kom, med alt folket, til fjellet Hor.
14Så sendte Moses bud fra Kadesh til kongen av Edom og sa: Dette sier din bror Israel: Du vet om all den motgang vi har opplevd,
8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.
9Så dro Israels konge, Juda konge og Edoms konge en omvei i syv dager; og det var ikke vann for hæren eller for dyrene de hadde med seg.
21Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa,
22La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi har passert grensen til ditt land.
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk og dro ut mot Israel i ørkenen til Jahas for å føre krig mot Israel.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, på veien gjennom Araba, fra Elat og Ezyon-geber. Og ved å svinge, gikk vi gjennom Moabs ødemark.
26Så sendte jeg bud fra Kedemot-ødemarken til Sihon, kongen i Heshbon, med ord om fred, og sa:
27La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
28La meg få mat for mine behov for en pris, og vann til å drikke: bare la meg gå gjennom til fots;
29Som Esaus barn gjorde for meg i Seir og moabittene i Ar; til jeg har gått over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren deres Gud gjorde hans ånd hard og hans hjerte sterkt, for at han skulle bli overgitt til dere slik det er i dag.
2Det er elleve dagers reise fra Horeb, gjennom Seirs fjell, til Kadesh-Barnea.
4Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
19Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.
26Og da kongen av Moab så at kampen gikk mot ham, tok han med seg syv hundre menn bevæpnet med sverd med den hensikt å bryte gjennom til Arams konge, men de klarte det ikke.
10Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
1Så dro vi tilbake. Vi reiste gjennom ødemarken på veien til Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Og vi gikk lenge rundt Se'ir-fjellet.
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se på landet.
4Og gi folket beskjed og si: Dere skal nå gå gjennom landet til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir; og de vil frykte dere; så vær forsiktig med hva dere gjør.
36Og de dro videre fra Etsjon-Geber, og slo opp sine telt i ødemarken Sin (som er Kadesj).
37Og de dro videre fra Kadesj, og slo opp sine telt ved fjellet Hor, ved kanten av Edoms land.
6Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
17Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.
24Men da de kom til Israels leirer, kom israelittene ut og gjorde et voldsomt angrep på moabittene, slik at de flyktet foran dem; og de gikk videre med å angripe dem,
3Derfra går den sør for skråningen opp til Akrabbim, og videre til Sin, så sør for Kades-Barnea, og via Hezron opp til Addar, mot Karka:
1Og Israels barn dro videre fra Sin-ørkenen, etappevis som Herren befalte dem, og de slo leir i Rephidim. Men det var ikke drikkevann for folket.
17kom Herrens ord til meg, og sa:
20Da de vandret fra en nasjon til en annen, og fra et rike til et annet folk;