2 Kongebok 4:21
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren bak ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren bak ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.
Hun gikk opp, la ham på sengen til Guds mann, lukket døren bak seg, og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.
She went up and laid him on the bed of the man of God, then shut the door and went out.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
Saa gik hun op og lagde ham paa den Guds Mands Seng, og hun lukkede for ham og gik ud.
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut the door upon him, and went out.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket igjen etter ham og gikk ut.
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut the door upon him, and went out.
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut the door upon him, and went out.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
And she went up{H5927} and laid{H7901} him on the bed{H4296} of the man{H376} of God,{H430} and shut{H5462} [the door] upon him, and went out.{H3318}
And she went up{H5927}{(H8799)}, and laid{H7901}{(H8686)} him on the bed{H4296} of the man{H376} of God{H430}, and shut{H5462}{(H8799)} the door upon him, and went out{H3318}{(H8799)}.
And she wente vp, and layed him vpo the bed of the man of God, & shut the dore, and wete forth,
Then shee went vp, and layed him on the bed of the man of God, and shut the doore vpon him, and went out.
And she went vp, and laide him on the bed of the man of God, & shut the doore vpon him, and went out,
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut [the door] upon him, and went out.
She went up and laid him on the bed of the man of God, and shut [the door] on him, and went out.
And she goeth up, and layeth him on the bed of the man of God, and shutteth `the door' upon him, and goeth out,
And she went up and laid him on the bed of the man of God, and shut `the door' upon him, and went out.
And she went up and laid him on the bed of the man of God, and shut [the door] upon him, and went out.
She went up and laid him on the bed of the man of God, and shut the door on him, and went out.
She went up and laid him down on the prophet’s bed. She shut the door behind her and left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Elisa sa til Gehasi: «Gjør deg klar, ta staven min i hånden, og gå. Hvis du møter noen, hils ikke på dem, og hvis noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.»
30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
31 Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
32 Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.
33 Han gikk inn, stengte døren etter dem begge og ba til Herren.
34 Elisa gikk opp i sengen, la seg over barnet, med munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Barnets kropp ble varm.
35 Han kom tilbake, gikk rundt i rommet, og strakte seg igjen over barnet. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene.
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»
23 Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»
24 Med det salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Før fremover, stans ikke uten at jeg ber om det.»
25 Hun dro til Guds mann på Karmel-fjellet, og da Guds mann så henne nærme seg, sa han til Gehasi: «Se, der kommer sjuamittkvinnen.
26 Gå raskt henne i møte og spør: 'Står det bra til med deg, din mann og barnet?'» Hun svarte: «Det er bra.»
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
14 Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15 Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.
16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17 Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, som Elisa hadde sagt til henne.
18 En dag, da gutten var blitt større, gikk han ut til sin far der de holdt på å høste korn.
19 Han sa til faren: «Mitt hode, mitt hode!» Faren sa til en tjenestegutt: «Bær ham til moren.»
20 Tjenestegutten tok ham med til moren, som holdt ham på fanget til om middagen, da han døde.
17 En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
21 Så strakte han seg over barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre min Gud, måtte dette barns liv komme tilbake i ham.
4 «Gå så inn, lukk døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle kannene, flytt de fulle til siden.»
5 Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De ga henne kannene, og hun helte olje i dem.
6 Da alle kannene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en kanne til.» Men han svarte: «Det er ingen flere igjen.» Da stanset oljen å flomme.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
9 Hun sa til mannen sin: «Nå ser jeg at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
10 La oss lage et lite rom for ham på taket, med seng, bord, stol og lampe, så han kan bo der når han kommer til oss.»
11 En dag da han kom dit, gikk han opp og hvilte i dette rommet.
12 Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.
19 Om natten, mens denne kvinnen sov med barnet sitt, sov hun på det, og det døde.
20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjener sov; hun la ham i sine armer og la sitt døde barn i mine armer.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet bryst, så jeg at det var dødt. Men da jeg undersøkte det nærmere om morgenen, oppdaget jeg at det ikke var min sønn.
17 Så Jeroboams kone reiste seg og dro til Tirsa; og da hun kom til husets dør, døde barnet.
4 Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
12 Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.
23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, ga det til moren og sa: Se, din sønn lever.
2 Kvinnen dro av sted og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun og hele husstanden bodde i filisternes land i sju år.
7 Så mennene dro etter dem på veien mot Jordan til vadestedene, og så snart de som jaget etter dem var gått ut, ble portene til byen stengt.
17 Deretter kalte han på tjeneren som ventet på ham og sa: "Kast denne kvinnen ut, og lås døren etter henne."
4 Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
23 Ehud gikk ut i den overdekkede gangen og stengte dørene til sommerhuset etter seg og låste dem.
28 Han sa til henne: Reis deg, så vi kan dra; men det kom ikke noe svar; så han løftet henne opp på eselet og dro hjem.
1 En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
11 Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!