2 Samuelsbok 2:9

Norsk oversettelse av BBE

og gjort ham til konge over Gilead, Asjurs etterkommere, Jisre'el, Efraim, Benjamin, nemlig hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 30:13 : 13 Og Lea sa: Jeg er lykkelig! og alle kvinner vil vitne om min glede; og hun ga ham navnet Asjer.
  • 4 Mos 1:40 : 40 Slektleddene til Asjers sønner ble telt etter deres familier og fedrenes hus, alle menn tjue år og eldre som kunne gå ut i krig;
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Nå hadde Rubens barn og Gads barn et stort antall kveg, og da de så at landet Jaser og landet Gilead var godt egnet for kveg, 2 kom Gads barn og Rubens barn og sa til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten, 3 Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon, 4 landet som Herren ga i hendene på Israels barn, er et land for kveg, og dine tjenere har kveg. 5 Og de sa: Hvis du vil, la dette landet gis til dine tjenere som arv: ikke ta oss over Jordan. 6 Men Moses sa til Gads barn og Rubens barn, Skal deres brødre gå i krig mens dere hviler her? 7 Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se på landet. 9 For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget, 11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte, 12 men bare Kaleb, sønn av Jefunne kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har vært tro mot Herren. 13 Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død. 14 Og nå har dere kommet for å ta deres fedres plass, en ny generasjon av syndere, og øke Herrens vrede mot Israel. 15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han sende dem igjen for å vandre i ødemarken, og dere vil forårsake ødeleggelsen av hele dette folket. 16 Da kom de til ham og sa: Vi vil lage trygge steder for vårt kveg her og byer for våre små; 17 men vi selv vil være klare til å gå bevæpnet foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Men våre små skal være trygge i de befestede byene mot landets folk. 18 Vi kommer ikke tilbake til våre hus før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv. 19 For vi vil ikke ha vår arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, fordi vår arv har kommet til oss på denne siden av Jordan, mot øst. 20 Da sa Moses til dem: Hvis dere vil gjøre dette, bevæpne dere for å gå foran Herren til krig, 21 hver av dere væpnet for å gå over Jordan foran Herren, til han har beseiret og drevet bort alle som står imot ham, 22 og landet er under Herrens styre: da, etter det, kan dere komme tilbake, uten å ha gjort noe galt mot Herren og Israel; og dette landet vil være deres arv foran Herren. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, da synder dere mot Herren, og dere kan være sikre på at deres synd vil få sin straff. 24 Så sett i gang med å bygge byene for deres små og trygge steder for deres sauer; og gjør som dere har sagt. 25 Og Gads barn og Rubens barn sa til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre sier. 26 Våre små, våre koner, og våre flokker og alt vårt kveg, vil være der i byene i Gilead; 27 men dine tjenere vil dra over, hver mann væpnet for krig, foran Herren til kampen, som min herre sier. 28 Så ga Moses ordre om dem til Eleasar, presten, og til Josva, sønn av Nun, og til overhodene for Israels barns familier. 29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går med dere over Jordan, hver mann væpnet til kampen foran Herren, og hele landet blir gitt i deres hender, skal de få Gileads land som arv. 30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, må de ta sin arv sammen med dere i Kanaans land. 31 Da sa Gads barn og Rubens barn: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre. 32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan. 33 Så ga Moses til dem, til og med til Gads barn og Rubens barn og til halvparten av Manasses stamme, sønn av Josef, kongeriket Sihon, kongen av amorittene, og kongen av Bashan, hele landet med sine byer og områdene rundt dem. 34 Og Gads barn bygde opp Dibon og Atarot og Aroer; 35 og Atrot-Shofan og Jaser og Jogbeha; 36 og Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og lukkede steder for sauene. 37 Og Rubens barn bygde Hesjbon og Elale og Kirjataim; 38 og Nebo og Baal-Meon, (navnene deres ble endret,) og Sibma: og de ga nye navn til byene de bygde. 39 Og Makirs barn, sønn av Manasse, dro til Gilead og tok det, og drev ut amorittene som bodde der. 40 Og Moses ga Gilead til Makir, sønn av Manasse, og han bosatte seg der. 41 Og Jair, sønn av Manasse, dro og tok byene i Gilead, og kalte dem Havvot-Jair. 42 Og Nobah dro og tok Kenat og dens små byer, han kalte den Nobah, etter seg selv.
  • Jos 13:8-9 : 8 Sammen med dem fikk Rubenittene og Gadittene sin arv, som Moses ga dem, på østsiden av Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem; 9 Fra Aroer, ved kanten av Arnondalen, og byen midt i dalen, og hele slettelandet fra Medeba til Dibon; 10 Og alle byene til Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon, til ammonittenes grenser; 11 Og Gilead, og gesjurittenes og ma'akatittenes land, og hele Hermonfjellet, og hele Basan til Salkah;
  • Jos 19:18 : 18 og deres grense gikk til Jisreel, Kesullot og Sunem
  • Dom 1:32 : 32 Men asserittene bodde blant kanaanittene, landets folk, uten å drive dem ut.
  • Sal 108:8 : 8 Gilead er min; Manasse er min; Efraim er styrken på mitt hode; Juda er min lovgiver;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7 Vær sterke og fryktløse: Selv om Saul deres herre er død, har Juda gjort meg til deres konge.

    8 Men Abner, sønn av Ner, hærføreren til Saul, hadde tatt Sauls sønn Isjbosjet med til Mahanajim,

  • 77%

    10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Men Juda fulgte David.

    11 David var konge i Hebron over folket i Juda i syv år og seks måneder.

    12 Og Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Sauls sønn Isjbosjet dro ut fra Mahanajim til Gibeon.

  • 26 Nå var David, sønn av Jesse, konge over hele Israel.

  • 74%

    9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,

    10 og tar kongeriket fra Sauls ætt og gjør David til hersker over Israel og Juda fra Dan til Be’er-Sjeba.

  • 72%

    2 Allerede da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel når de dro ut og kom tilbake. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel og deres hersker.

    3 Så kom alle de eldste i Israel til kongen i Hebron, og kong David gjorde en avtale med dem i Hebron for Herrens åsyn, og de salvet David til konge over Israel.

  • 71%

    1 Så kom hele Israel sammen til David i Hebron og sa: Vi er ditt kjøtt og blod.

    2 Tidligere, da Saul var konge, var du den som førte Israel ut og hjem; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og deres lede.

    3 Alle de ansvarlige mennene i Israel kom til kongen i Hebron; og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.

  • 15 Så reiste de seg og gikk frem, tolv for Benjamin og Isjbosjet, og tolv blant Davids tjenere.

  • 6 Jehu reiste seg og gikk inn i huset; da helte profeten oljen på hans hode og sa til ham: Herren, Israels Gud, sier: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.

  • 37 Og deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel og herske over alt som ditt hjerte begjærer.

  • 8 De tok hodet til Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Her er hodet til Isjbosjet, sønnen til Saul, din fiende, som ville ta ditt liv; Herren har i dag hevnet seg på Saul og hans ætt for vår herre kongen.

  • 21 Og Abner sa til David: Nå vil jeg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og ditt rike kan være så stort som ditt hjerte ønsker. Deretter sendte David Abner bort, og han dro i fred.

  • 1 Og Samuel sa til hele Israel: Dere ser at jeg har lyttet til alt dere har sagt til meg, og har satt en konge over dere.

  • 6 Mens det var krig mellom Sauls folk og Davids folk, styrket Abner sin makt blant Sauls tilhengere.

  • 19 Abner sa det samme til Benjamins folk; og han gikk til David i Hebron for å gjøre klart for ham hva Israel og hele Benjamins folk syntes var godt.

  • 30 Sammen med all hans herskerperiode og hans kraft, og hendelsene som fant sted i hans tid, i Israel og i alle rikene i andre land.

  • 17 Så hadde Abner en samtale med Israels eldste og sa: I tidligere tid ønsket dere å gjøre David til konge over dere; gjør det nå:

  • 29 Hele natten gikk Abner og hans menn gjennom Araba; de krysset Jordan og dro gjennom hele Bitron og kom til Mahanajim.

  • 7 Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?

  • 12 Abner sendte bud til David i Hebron og sa: Gjør en pakt med meg, så vil jeg hjelpe deg med å vinne hele Israels støtte.

  • 4 Mennene i Juda kom dit og salvet David til konge over folket i Juda. Så fikk David høre at det var mennene i Jabesj-Gilead som hadde begravet Sauls kropp.

  • 9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hans slekt, har jeg gitt til din mesters sønn.

  • 2 Saul samlet tre tusen menn fra Israel, to tusen hadde han med seg i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han tilbake til teltene sine.

  • 1 Da sønnen til Saul, Isjbosjet, fikk nyheten om at Abner var død i Hebron, ble hendene hans svake, og alle israelittene ble urolige.

  • 4 Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg blant hele min fars slekt til å være konge over Israel for alltid; han utpekte Juda til å være leder, og blant Judas folk, min fars hus; og blant min fars sønner gjorde han meg til konge over hele Israel.

  • 35 Så skal dere følge ham opp, og han skal komme inn og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har gitt ham befaling om å være hersker over Israel og Juda.

  • 2 Og han samlet alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene.

  • 5 Han regjerte i Hermon-fjellet, og i Saleka, og i hele Basan, til grensene for gesjurittene og maakatittene, og halvparten av Gilead, til landet Sihon, kongen av Hesjbon.

  • 25 Da samlet mennene fra Benjamin seg i en gruppe rundt Abner og tok opp stilling på toppen av en høyde.

  • 37 Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.

  • 12 I hver by lagret han skjold og spyd og gjorde dem svært sterke. Både Juda og Benjamin var hans.

  • 14 Så var David konge over hele Israel, og han dømte og fattet rettferdige beslutninger for hele sitt folk.

  • 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde vendt tilbake, sendte de bud på ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.

  • 26 Absalom og Israel slo leir i Gilead.

  • 15 David var konge over hele Israel, og han dømte og fattet riktige beslutninger for hele sitt folk.

  • 17 Med ham var tusen menn fra Benjamin, og Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, skyndte seg til Jordan før kongen.

  • 39 Og Ner var far til Kish; og Kish var far til Saul; og Saul var far til Jonatan, Malkishua, Abinadab og Eshbaal.

  • 2 David forsto at Herren hadde gjort hans posisjon trygg som konge over Israel, og at han hadde løftet hans rike opp for Israels folk.

  • 30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,

  • 16 I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og over ham skal du helle hellig olje, gjøre ham til hersker over mitt folk Israel, og han vil frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folks sorg, hvis rop har nådd meg.

  • 1 Det var en mann fra Benjamin som het Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en benjaminitter og en mann av rikdom.

  • 21 Da ba folket om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, fra Benjamins stamme, i førti år.