Apostlenes gjerninger 16:17
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte og sa: Disse menn er Guds høyeste tjenere, som viser oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere veien til frelse.'
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner veien til frelse for oss.
Hun fulgte etter Paul og oss og ropte: 'Disse menn er den Høyestes tjenere som viser oss frelsens vei!'
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for den høyeste Gud, som forkynner for oss veien til frelse.'
She followed Paul and us, shouting, 'These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation!'
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'
Denne fulgte efter Paulus og os, raabte og sagde: Disse Mennesker ere den høieste Guds Tjenere, som forkynde eder Saliggjørelsens Vei.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner oss frelsens vei.»
This girl followed Paul and us, and cried out, saying, These men are the servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
The same{G3778} following{G2628} after Paul{G3972} and{G2532} us{G2254} cried{G2896} out, saying,{G3004} These{G3778} men{G444} are{G1526} servants{G1401} of the Most High{G5310} God,{G2316} who{G3748} proclaim unto{G2605} you{G2254} the way{G3598} of salvation.{G4991}
The same{G3778} followed{G2628}{(G5660)} Paul{G3972} and{G2532} us{G2254}, and cried{G2896}{(G5707)}, saying{G3004}{(G5723)}, These{G3778} men{G444} are{G1526}{(G5748)} the servants{G1401} of the most high{G5310} God{G2316}, which{G3748} shew{G2605}{(G5719)} unto us{G2254} the way{G3598} of salvation{G4991}.
The same folowed Paul and vs and cryed sayinge: these men are the servauntes of the most hye God which shewe vnto vs the waye of salvacion.
ye same folowed Paul and vs, and cryed, and sayde: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vs ye waye of saluacion.
She followed Paul and vs, and cryed, saying, These men are the seruants of the most high God, which shewe vnto you the way of saluation.
The same folowed Paul and vs, and cryed, saying: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vnto vs the way of saluation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation!"
she having followed Paul and us, was crying, saying, `These men are servants of the Most High God, who declare to us a way of salvation;'
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us a way of salvation!"
She followed behind Paul and us and kept crying out,“These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 På sabbaten gikk vi utenfor byen, ned til elva, hvor vi trodde det var et bønnested; og vi satte oss der og snakket med kvinnene som hadde samlet seg.
14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Thyatira og en gudfryktig kvinne, lyttet til oss; Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det Paulus sa.
15 Da hun og hele hennes husstand ble døpt, inviterte hun oss hjem til seg og sa: Hvis dere mener jeg virkelig tror på Herren, kom og bo i huset mitt. Og hun overtalte oss.
16 Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en pike med en spådomsånd, som innbrakte sine herrer mye penger ved å spå.
28 Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke skade, vi er her alle sammen.
29 Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31 De svarte: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
14 Da apostlene, Paulus og Barnabas, fikk høre dette, rev de i stykker klærne sine og løp ut blant folket og ropte:
15 Gode folk, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme følelser som dere, og vi kommer med det gode budskapet til dere for at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse ting til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
10 Så han sa med høy stemme: Stå opp på føttene dine. Og mannen hoppet opp og begynte å gå omkring.
11 Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!
12 De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var hovedtaleren.
18 Dette gjorde hun i mange dager, men Paulus ble plaget, og han snudde seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne. Og ånden forlot henne straks.
19 Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
20 De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår.
9 Paulus fikk en visjon om natten; en mann fra Makedonia stod og ba ham: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
10 Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
25 Demetrius samlet dem og de andre i samme yrke og sa: Kamerater, dere vet at vi har vår velstand fra dette håndverket.
26 Og dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt en stor mengde bort, ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia, ved å si at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder.
18 Noen av dem som fulgte epikureernes og stoikernes teorier, konfronterte ham. Noen sa: Hva vil denne pratmakeren si? Andre sa: Han synes å være en forkynner av fremmede guder; fordi han forkynte om Jesus og hans oppstandelse.
19 De tok ham til Areopagos og sa: Vil du forklare oss hva dette nye læresettene dine er?
38 Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39 Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
26 Brødre, barn av Abrahams slekt, og dere som blant dere frykter Gud: Dette budskapet om frelsing er sendt til oss.
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herrens Jesu nåde, på samme måte som de.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
14 og han vil tale ord til deg, gjennom hvilke du og hele ditt hus kan bli frelst.
9 For de selv forteller hvordan vi kom til dere, og hvordan dere vendte dere fra avgudene til å tjene den levende og sanne Gud,
7 Han var hos stattholderen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen innkalte Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
28 Da de hørte dette, ble de fylte med raseri og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
23 For i natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side.
24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
15 Paulus reiste seg, gjorde tegn til stillhet, og sa:
16 Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
35 Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
28 Vær derfor sikker på at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.»
15 Da brødrene der fikk høre om oss, kom de så langt som til Forum Appii og de tre vertshusene for å møte oss; og Paulus takket Gud og fikk nytt mot da han så dem.
22 Paulus reiste seg på Areopagos og sa: Menn av Aten, jeg ser at dere er svært opptatt av guder.
23 For mens jeg gikk omkring og så på det dere tilber, fant jeg også et alter med innskriften: TIL DEN UKJENTE GUD. Det dere tilber uten å kjenne, gir jeg dere nå kunnskap om.
17 Dette ble kjent for alle jøder og grekere som bodde i Efesos, og frykt kom over dem alle. Herrens Jesu navn ble opphøyd.
18 Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
47 For slik har Herren befalt oss: ‘Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ender.’’
13 og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er imot loven.
34 Men noen menn sluttet seg til ham og ble troende; blant dem var Dionysios Areopagitten, en kvinne ved navn Damaris, og andre med dem.
3 Han forklarte tydelig for dem at Kristus måtte lide døden og stå opp fra de døde; og at denne Jesus, som han forkynte for dem, er Kristus.
9 Det oppsto et stort rop; og noen av de skriftlærde som tilhørte fariseernes parti, reiste seg og sa: Vi finner ingenting galt hos denne mannen. Kanskje han har fått en åpenbaring fra en engel eller en ånd?
22 Folket ropte høyt, Det er lyden av en gud, ikke et menneske.
37 Disse mennene dere har ført hit, har verken plyndret tempelet eller spotta vår gudinne.
36 for en stor mengde folk fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'