Apostlenes gjerninger 18:6
Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
Men da de motarbeidet ham og hånet budskapet, ristet han av seg støvet på klærne som en protest og sa til dem: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'
Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
But when they opposed him and spoke abusively, he shook out his clothes in protest and said to them, 'Your blood is on your own heads. I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles.'
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Men der de stode imod og bespottede, afrystede han sine Klæder og sagde til dem: Eders Blod (komme) over eders Hoved! jeg er reen; herefter vil jeg gaae til Hedningerne.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.
And when they opposed him and blasphemed, he shook out his garments and said to them, 'Your blood be upon your own heads; I am clean. From now on I will go to the Gentiles.'
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
Men da de motarbeidet ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Dere er ansvarlige for deres egen død. Jeg er uskyldig; fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
And whe they sayde cotrary and blasphemed he shoke his rayment and sayde vnto the: youre bloud apon youre awne heeddes and fro hence forth I goo blamelesse vnto ye gentyls.
But wha they sayde cotrary and blasphemed, he shoke his rayment, and sayde vnto them: Youre bloude be vpon youre awne heade. From hence forth I go blamelesse vnto the Gentyles.
And when they resisted and blasphemed, he shooke his raiment, & saide vnto them, Your blood be vpon your owne head: I am cleane: from henceforth will I goe vnto the Gentiles.
And when they sayde contrary, and blasphemed, he shoke his rayment, & said vnto them: Your blood be vpon your owne heades. From hencefoorth wyll I go blamelesse vnto the gentiles.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook [his] raiment, and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I [am] clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
and on their resisting and speaking evil, having shaken `his' garments, he said unto them, `Your blood `is' upon your head -- I am clean; henceforth to the nations I will go on.'
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood `be' upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles. [
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
When they opposed him and reviled him, he protested by shaking out his clothes and said to them,“Your blood be on your own heads! I am guiltless! From now on I will go to the Gentiles!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene oppildnet de Gudsfryktige kvinnene av høy rang og de ledende mennene i byen, og de hisset opp en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av territoriet sitt.
51Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium.
4Hver sabbat diskuterte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere om troen.
5Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til Guds ord, og forkynte for jødene at Kristus var Jesus.
18og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
20Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte på ham inntil dette ordet, men da ropte de høyt og sa: Bort med denne mannen fra jorden; han fortjener ikke å leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i luften.
7Han forlot stedet og gikk inn i huset til en mann ved navn Titus Justus, en gudfryktig mann, hvis hus lå rett ved synagogen.
45Da jødene så de store folkemengdene, ble de fylt av misunnelse og motsa de tingene Paulus sa, og de spottet.
46Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
27Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia Paulus i templet og opphisset folkemengden. De grep ham,
28'Israelitter, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle imot vårt folk, loven og dette sted; i tillegg har han ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.'
28Han sa til dem: Dere vet at det ikke er lov for en jøde å omgås andre folk; men Gud har vist meg at ingen mann skal kalles vanlig eller uren.
14Da apostlene, Paulus og Barnabas, fikk høre dette, rev de i stykker klærne sine og løp ut blant folket og ropte:
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
19Derfor er min mening at vi ikke skal legge vanskeligheter på veien for de hedningene som vender seg til Gud,
26Og derfor sier jeg til dere i dag at jeg er ren for alles blod.
17Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
21De underviser om skikker som vi som romere ikke har lov til å akseptere eller følge.
22Folkemengden gikk til angrep på dem, og dommerne rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
5Og hvis noen ikke tar imot dere, så rist støvet av deres føtter når dere forlater byen, som et vitnesbyrd mot dem.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham fram for dommersetet,
17Jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
33Så Paulus forlot dem.
14Men like før Paulus skulle si noe, sa Gallio til jødene: Hvis dette hadde handlet om en forbrytelse eller alvorlig forseelse, ville jeg ha behandlet saken,
15men siden det dreier seg om ord, navn og deres egen lov, ta dere av det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
16Så drev han dem bort fra dommersetet.
17Da gikk alle til angrep på Sosthenes, lederen av synagogen, og slo ham foran dommersetet; men Gallio brydde seg ikke om det.
18Da ble jeg funnet ren i tempelet, uten en stor mengde og uten oppstyr; men det var noen jøder fra Asia,
11Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte Gud; og i min raseri forfulgte jeg dem selv i byer langt borte.
17Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
18Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
19De kom til Efesos, og han forlot dem der; selv gikk han inn i synagogen og diskuterte med jødene.
16Som for å gjøre deres synders mål fullt, hindret oss i å gi frelsens ord til hedningene: men Guds vrede er i ferd med å komme over dem i full målestokk.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
40Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappen og gjorde tegn til folket med hånden, og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk.
21Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
11Han kom til oss, tok beltet til Paulus og bandt sine føtter og hender med det og sa: 'Dette er hva Den Hellige Ånd sier: Slik skal jødene binde mannen som eier dette beltet i Jerusalem og overgi ham til hedningene.'
11Og hvor de ikke tar imot dere eller vil lytte til dere, så gå bort derfra og rist støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem.
25Når det gjelder de troende blant hedningene, har vi sendt brev med vår avgjørelse om at de skal holde seg borte fra avgudsofre, blod, og kjød av kvalte dyr, og fra urettferdighet.
14Og dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på deres ord, gå ut fra det huset eller byen og rist støvet av føttene deres.
18Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
15Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
6Rømte de til byene i Lykaonia, lystra og Derbe, og områdene rundt.
29[]
15Men Herren sa: Gå uten frykt; for han er et utvalgt redskap for meg, for å gi hedningene, kongene og Israels barn kunnskap om mitt navn.