Esekiel 33:22
Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde flyktet kom, og han åpnet min munn til hun kom om morgenen, og da var jeg ikke stum lenger.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD had been upon me the evening before the fugitive came, and He opened my mouth. So, when the fugitive arrived in the morning, my mouth was opened, and I was no longer silent.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
Og Herrens Haand var over mig om Aftenen, førend den kom, (som var) undkommen, og oplod min Mund, indtil han kom til mig om Morgenen, og min Mund oplodes, og jeg var ikke ydermere stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde unnsluppet kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, before the one who had escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no longer mute.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand{H3027} of Jehovah{H3068} had been upon me in the evening,{H6153} before{H6440} he that was escaped{H6412} came;{H935} and he had opened{H6605} my mouth,{H6310} until he came{H935} to me in the morning;{H1242} and my mouth{H6310} was opened,{H6605} and I was no more dumb.{H481}
Now the hand{H3027} of the LORD{H3068} was upon me in the evening{H6153}, afore{H6440} he that was escaped{H6412} came{H935}{(H8800)}; and had opened{H6605}{(H8799)} my mouth{H6310}, until he came{H935}{(H8800)} to me in the morning{H1242}; and my mouth{H6310} was opened{H6605}{(H8735)}, and I was no more dumb{H481}{(H8738)}.
Now the honde of the LORDE had bene vpon me the euenynge, afore this man (which was escaped) came vnto me, and had opened my mouth, vntyll the mornynge that he came to me: Yee he opened my mouth, so yt I was nomore domme.
Now the hand of the Lord had bene vpon me in ye euening afore hee that had escaped, came, and had opened my mouth vntill he came to me in the morning: and when hee had opened my mouth, I was no more dumme.
Nowe the hande of the Lorde had ben vpon me the euening afore this man which was escaped came vnto me, and had opened my mouth vntill the morning that he came to me: yea, my mouth was opened, so that I was no more dumbe.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
And the hand of Jehovah hath been unto me in the evening, before the coming in of the escaped one, and He openeth my mouth till the coming in unto me in the morning, and opened is my mouth, and I have not been silent again.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
Now the hand of the LORD had been on me the evening before the refugee reached me, but the LORD opened my mouth by the time the refugee arrived in the morning; he opened my mouth and I was no longer unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og Herrens ord kom til meg og sa,
21 I det tolvte året etter vårt fangenskap, i den tiende måned på den femte dag i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er tatt.
26 På den dagen vil en som har unnsluppet trygt komme til deg for å gi deg nyhetene.
27 På den dagen vil munnen din åpnes for den som har unnsluppet trygt, og du vil si ord til ham og leppene dine vil ikke lenger være lukket: slik vil du være et tegn for dem, og de vil vite at jeg er Herren.
22 Og Herrens hånd var over meg der; og han sa, Stå opp og gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
23 Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen; og jeg så Herrens herlighet hvile der, slik jeg hadde sett den ved elven Kebar; og jeg bøyde meg ned med ansiktet mot jorden.
24 Så kom ånden inn i meg og satte meg på føttene; og han talte til meg og sa: Gå og hold deg inne i huset ditt.
1 I det tjuefemte året etter at vi ble tatt til fange, i årets første måned, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen, kom Herrens hånd over meg, og han tok meg dit.
15 Etter at han hadde sagt disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og kunne ikke si noe.
16 Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan denne din tjener snakke med min herre? For min styrke forlot meg straks, og det var ikke pust i kroppen.
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
9 Så rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn; og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn:
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg i Herrens ånd ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av ben.
24 Og vinden, som løftet meg opp, førte meg i Guds syner til Kaldea, til de som var bortført som fanger. Så forsvant det synet jeg hadde sett fra meg.
25 Så ga jeg en beretning til de som var tatt som fanger om alle de tingene Herren hadde latt meg se.
13 Men jeg lukket ørene som en mann uten hørsel; som en mann uten stemme, som aldri åpner munnen.
14 Og vinden løftet meg og tok meg bort: og jeg gikk i min ånds varme, og Herrens hånd var sterk over meg.
15 Så kom jeg til de bortførte, som var ved Telabib ved elven Kebar, og jeg satt blant dem, full av undring i syv dager.
16 Og ved slutten av de syv dagene kom Herrens ord til meg og sa:
26 Og jeg vil gjøre tungen din festet til ganen, så du ikke har stemme og ikke kan protestere mot dem; for de er et opprørsk folk.
27 Men når jeg har tale med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Dette sier Herren: La den som lytter høre, og for den som ikke vil, la ham holde sine ører lukket: for de er et opprørsk folk.
4 Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Herren Gud har gitt meg de erfarne tungen, så jeg kan gi et trøstende ord til den svake: hver morgen vekker han mitt øre til å lytte som en disippel:
5 Jeg har ikke satt meg imot ham, eller latt mitt hjerte snu seg bort fra ham.
9 Og Herrens ord kom til meg og sa,
23 Og Herrens ord kom til meg og sa,
9 Og da jeg så opp, var det en hånd rakt ut mot meg, og i den så jeg en bokrull.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa,
1 Og Herrens ord kom til meg og sa,
9 Jeg var stille og holdt min munn lukket, for det var du som hadde gjort det.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
15 Og Herrens ord kom til meg og sa,
8 Deretter kom Herrens ord til meg og sa,
14 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
11 Da kom Herrens ord til meg og sa,
8 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Da kom Herrens ord til Jeremia for andre gang, mens han fortsatt var innesperret blant de væpnede vaktmennene, og sa,
1 Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og sa:
2 Se, nå åpner jeg munnen, tungen gir uttrykk for ord.
20 Da sa jeg til dem, Herrens ord kom til meg og sa,
20 Og Herrens ord kom til meg og sa,
17 Nå, i det syvogtyvende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
19 Og Herrens ord kom til Jeremia og sa,
1 I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var i huset mitt, og de ansvarlige mennene i Juda satt foran meg, kom Herrens hånd over meg der.
1 I det trettiende året, den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var ved elven Kebar blant de fangne, ble himmelen åpnet og jeg så syner om Gud.
2 Da kom Herrens ord til meg, og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa: