Esekiel 37:20
Og stavene du skrev på, skal være i din hånd for deres øyne.
Og stavene du skrev på, skal være i din hånd for deres øyne.
De stavene du skriver på, skal du holde i hånden din for øynene på dem.
Stavene som du skriver på, skal du ha i hånden din, så de ser det med egne øyne.
De stavene som du skriver på, skal du holde i hånden din, for øynene på dem.
Stavene som du skriver på, skal du holde i hånden foran dem.
Og pinnene du skrev på, skal være i din hånd, synlige for dem.
Og pinnene du skriver på, skal være i din hånd foran deres øyne.
De stykkene du skriver på, skal du holde i hånden foran øynene deres.
De stokkene du har skrevet på, skal være i din hånd mens alle ser på.
De stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.
Og de pinnene du skrev på, skal du holde foran deres øyne.
De stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.
De trestokker du har skrevet på, skal være i din hånd for øynene deres.
The sticks on which you write will be in your hand before their eyes.
De pinnene du skriver på, skal være i din hånd for øynene på dem.
Og de Træer, som du skriver paa, skulle være i din Haand for deres Øine.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
De stavene du skriver på skal være i hånden din foran øynene deres.
And the sticks whereon you write shall be in your hand before their eyes.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
Stavene du har skrevet på skal være i din hånd for deres øyne.
De stokkene du har skrevet på, skal være i din hånd for deres øyne,
Den staven du skriver på, skal være i din hånd for øynene deres.
And the sticks whereon thou writest shall be in thy hand before their eyes.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
And the two stickes where vpon thou wrytest, shalt thou haue in thine honde, that they maye se,
And the pieces of wood, whereon thou writest, shalbe in thine hand, in their sight.
And the stickes where vpon thou wrytest, shalt thou haue in thy hand, that they may see.
And the sticks whereon thou writest shall be in thine hand before their eyes.
The sticks whereon you write shall be in your hand before their eyes.
And the sticks on which thou writest have been in thy hand before thine eyes,
And the sticks whereon thou writest shall be in thy hand before their eyes.
And the sticks whereon thou writest shall be in thy hand before their eyes.
The sticks whereon you write shall be in your hand before their eyes.
The sticks you write on will be in your hand in front of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herrens ord kom til meg, og han sa:
16Og du, menneskesønn, ta en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn som er med ham. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, staven til Efraim, og for hele Israels hus som er med ham.
17Sett dem sammen til én stav, så de blir én i din hånd.
18Når folket ditt spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?
19Da si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efraims hånd, og Israels stammer som er med ham, og jeg vil sette den sammen med Judas stav, og de skal bli én stav i min hånd.
21Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn fra folkeslagene de har vært hos, og samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land.
22Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle, og de skal ikke lenger være to folk og ikke lenger være oppdelt i to riker.
8Bind dem som et tegn på hånden din, og la dem være merker på pannen din.
9Skriv dem på dørkarmene i huset ditt og på byportene dine.
18Så bevar disse ordene dypt i ditt hjerte og din sjel, bind dem som et tegn på hånden og ha dem på pannen.
37Og jeg vil få dere til å gå under staven og la dere bli få i antall.
2Herren, Israels Gud, har sagt: Skriv ned i en bok alle ordene jeg har talt til deg.
8Nå, gå og skriv dette ned på en tavle for dem, og gjør en opptegnelse i en bok, så det kan være for fremtiden, et vitnesbyrd for all tid.
2Ta en bok og skriv ned alle ordene jeg har sagt til deg om Israel, Juda og alle nasjonene, fra dagen da mitt ord kom til deg i Josias dager til denne dag.
17Og ta i din hånd denne staven som du skal gjøre de tegnene med.
9Og da jeg så opp, var det en hånd rakt ut mot meg, og i den så jeg en bokrull.
20Skriv dem på dørene til husene og portene i byene dine.
20Slik at de kan se og forstå og vie sin oppmerksomhet til det, og at det kan bli klart for dem alle at Herrens hånd har gjort dette, og at Israels Hellige har skapt det.
6Og for deres øyne, ta dine eiendeler på ryggen og gå ut i mørket; gå med ansiktet dekket, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels barn.
2Si til Israels barn at de skal gi deg staver, én for hver familie, for hver høvding, lederen for hans fars hus, tolv staver; la hver manns navn være på hans stav.
3Og la Arons navn være på Levis stav, for det skal være én stav for lederen av hver familie.
4Og la dem oppbevares i åpenbaringsteltet, foran vitnesbyrdets ark der jeg møter deg.
34Og jeg vil ta dere ut fra folkeslagene og samle dere fra landene hvor dere har vært spredt, med en sterk hånd og med en utstrakt arm og med brennende vrede.
35Og jeg vil ta dere inn i folkets ødemark, og der vil jeg møte dere ansikt til ansikt.
1Herrens hånd var over meg, og han førte meg i Herrens ånd ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av ben.
2Han lot meg gå rundt dem, og jeg så at det var et stort antall av dem utbredd på dalen, og de var veldig tørre.
3Bind dem til dine fingre, og skriv dem på ditt hjertes tavle.
9Dette skal være som et tegn på hånden din og som et merke på pannen din, slik at Herrens lov skal være på leppene dine: for med sterk hånd har Herren ført deg ut av Egypt.
24Derfor har Herren sagt: Fordi du har fremkalt ditt onde ved avdekking av din misgjerning, viser dine synder i alle dine ugjerninger; fordi du har blitt husket, vil du bli tatt i dem.
9Ta noen store steiner i hånden din, og legg dem på et trygt sted i leiren i murverket ved inngangen til faraos hus i Tahpanhes, foran øynene på mennene fra Juda;
8Og skriv alle ordene i denne loven klart på steinene.
6Og det vil bli klart for hele Egypts folk at jeg er Herren, fordi du har vært en falsk støtte for Israels barn.
7Når de grep deg med hendene, ble du knust slik at armene deres ble brukket; og når de la sin vekt på deg for støtte, ble du knust og alle musklene deres sviktet.
11Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er uttørket, vårt håp er borte; vi er fullstendig avskåret.
13Deretter tok han Efraim med sin høyre hånd og satte ham på Israels venstre side, og Manasse med sin venstre hånd på Israels høyre side, og brakte dem nær ham.
42Og dere skal være sikre på at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg avla ed for å gi deres fedre.
25Så sier Herren: Når jeg har samlet Israels barn fra folkene blant hvem de er spredt, og har blitt helliget i dem for nasjonenes øyne, da vil de ha ro i sitt land, som jeg ga til min tjener Jakob.
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine og hør med ørene dine, og legg deg på hjertet alt det som jeg vil vise deg; for du er kommet hit for at jeg skal vise deg dette. Fortell alt du ser til Israels barn.
45Da kom Herrens ord til meg, og sa:
21Manasse spiste av Efraim, og Efraim av Manasse; og sammen angrep de Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
16Dette skal være som et tegn på hånden din og som et merke på pannen din: for med sterk hånd har Herren ført oss ut av Egypt.
9Og min hånd skal være mot profetene som ser syner uten substans og gjør falskt bruk av hemmelige kunster: de skal ikke være i mitt folks råd, og de skal ikke bli skrevet opp blant Israels barn, og de skal ikke komme inn i Israels land; og det skal bli klart for dere at Jeg er Herren.
14Dette sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Ta disse dokumentene, beviset på handelen, den forseglete og den åpne, og legg dem i en krukke laget av leire, så de kan bevares i lang tid.
17Og Herrens ord kom til meg og sa,
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover og holde mine bud og gjøre etter dem.
7Og vend ansiktet mot det beleirede Jerusalem, med avdekket arm, og profeter mot det.
10Lytt til Herrens ord, dere nasjoner, og fortell det i kystlandene langt borte, og si: Han som sendte Israel bort skal samle ham og vokte ham som en hyrde gjør med sin flokk.