Jeremia 48:46
Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er ført bort i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, o Moab! Chemosh' folk går til grunne; dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er også fanget.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
Woe to you, Moab! The people of Chemosh are destroyed. Your sons have been taken into exile, and your daughters into captivity.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort.
Vee dig, Moab! Camos's Folk er fortabt; thi dine Sønner ere tagne til Fængslet, og dine Døttre til Fængslet.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve over deg, Moab! Chemosh sitt folk går til grunne; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre også til fange.
Woe to you, O Moab! The people of Chemosh perish, for your sons are taken captive and your daughters captive.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Wo be vnto the (o Moab) for thou people off Chamos shalt perish: Yee thy sonnes and doughters shall be led awaye captyue.
Wo be vnto thee, O Moab: the people of Chemosh perisheth: for thy sonnes are taken captiues, and thy daughters led into captiuitie.
Wo be vnto thee O Moab, thou people of Chamos shalt perishe: yea thy sonnes and daughters shalbe led away captiue.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Wo to thee, O Moab, Perished hath the people of Chemosh, For thy sons were taken with the captives, And thy daughters with the captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Moab, you are doomed! You people who worship Chemosh will be destroyed. Your sons will be taken away captive. Your daughters will be carried away into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
30De er beseiret av våre piler. Ødeleggelse har kommet over Heshbon, ja, helt til Dibon. Vi har lagt landet øde til Nofa, som strekker seg til Medeba.
47Men likevel vil jeg forandre Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren.
1Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
2Moabs lovprisning er slutt, så også for Hesjbon, der ondskap er planlagt mot henne; kom, la oss gjøre ende på henne som nasjon. Men din munn skal lukkes, Madmen; sverdet vil forfølge deg.
3Lyden av gråt høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor øde!
4Moab er knust; hennes rop har nådd Soar.
5På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
38På alle takene i Moab og i gatene er det gråt overalt; for Moab er slått i stykker som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39Hvorledes er det knust! Hvordan er Moabs rygg vendt i skam! Så vil Moab bli til latter og frykt for alle rundt om ham.
40For Herren har sagt: Se, han kommer som en ørn i flukt, spredt vingene sine over Moab.
41Keriot er tatt, og de sterke stedene er tvunget, og Moabs krigeres hjerter på den dagen vil være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab vil komme til en ende som et folk, fordi han har løftet seg mot Herren.
43Frykt, døden og nettet har kommet over deg, Moabs folk, sier Herren.
13Og Moab vil bli til skamme på grunn av Kamos, som Israels barn ble til skamme på grunn av Betel, deres håp.
14Hvordan sier du: Vi er krigere og sterke slåsskjemper?
15Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Moabs skjebne er nær, og ulykker kommer raskt over ham.
17Alle dere som er omkring ham, sørg over ham, og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brukket, den vakre grenen!
18Gå ned fra din herlighet, Dibon-folk, og sett dere i avfallets sted; for Moabs angriper har gått opp mot deg, og ødeleggelse er sendt på dine sterke steder.
20Moab er blitt til skamme, hun er knust: la høylytte klager høres, rop om hjelp; gi nyhetene i Arnon, at Moab er blitt ødelagt.
21Og straff har kommet over lavlandet; over Holon og Jahza, og over Mefa'at,
7For fordi dere stolte på deres sterke festninger, vil også dere bli tatt: og Kamos vil bli ført bort som fange, sammen med hans prester og herskere.
8Angriperen vil komme mot hver by, ingen vil være trygge; dalen vil bli ødelagt, og ødeleggelse vil komme over lavlandet, som Herren har sagt.
9Reis et minnesmerke for Moab, for hun vil gå til grunne fullstendig: og hennes byer vil bli en ødemark, uten noen som bor i dem.
45De som flyktet fra frykten, venter under Hesjbons skygge: for en ild har gått ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons hus, som brenner opp Moabs stolthet og voldsmennenes krone.
9Derfor, ved mitt liv, sier Herren over hærskarene, Israels Gud, skal Moab virkelig bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, overlatt til ugress og saltgruver, folketomt for alltid: resten av mitt folk skal ta deres eiendom, mitt folkes overskudd skal ta deres arv.
2For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, både fjern og nær.
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
26Gjør ham beruset, for hans hjerte har løftet seg mot Herren: og Moab vil rulle i sitt oppkast, og alle vil latterliggjøre ham.
33All glede er borte; de er ikke lenger glade for den fruktbare marken og landet Moab; jeg har gjort enden på vinen fra pressekarene: druer blir ikke lenger tråkket med gledens lyder.
34Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
35Og jeg vil gjøre slutt i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høydeplassene og brenner røkelse til sine guder.
36Så mitt hjerte lyder for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene i Kir-Heres: for rikdommen han har opparbeidet har tatt slutt.
31Derfor vil jeg rope over Moab, rope for Moab, ja, for hele Moab; jeg vil sørge for mennene i Kir-Heres.
7Derfor vil alle i Moab gi sørgerop for Moab: nedslått til jorden, vil de gråte for mennene i Kir-Hareset.
3Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop høyt, døtre av Rabba, og kle dere i sekkestrie: gi dere over til klage, løp hit og dit og skjær dere selv; for Milkom vil bli ført bort som fange sammen med sine herrer og prester.
1Budskapet om Moab. På en natt har Ar i Moab blitt ødelagt og er ikke lenger å se; på en natt har Kir i Moab blitt lagt i ruiner og er ikke lenger å se.
1Dette er Herrens ord: For tre synder av Moab, ja for fire, vil jeg ikke spare dem; fordi de brente Edoms konge til aske.
2Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære palassene i Keriot, og Moab skal dø med larm, krigsrop og lyden av basun.
8For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
4Hesjbon roper ut, og Elale; deres stemme når helt til Jahas: derfor skjelver Moabs hjerte; hans sjel skjelver av frykt.
5Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
12Og når Moab stiger opp til høystedet, og ber i huset til sin gud, vil det ikke ha noen effekt.
13Dette er ordet Herren sa om Moab tidligere.
6Men etter dette vil jeg vende Ammons barns skjebne, sier Herren.
4La de som er drevet ut av Moab finne et hvilested hos deg; vær et skjul for dem mot han som ødelegger deres land: til de grusomme er utryddet, og ødeleggelsen er over, og de som gleder seg over å undertrykke de fattige er borte fra landet.