Dommernes bok 15:18
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Because he was very thirsty, he cried out to the LORD, "You have given your servant this great deliverance. Must I now die of thirst and fall into the hands of the uncircumcised?"
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Men han tørstede saare, og han kaldte paa Herren og sagde: Du, du har givet denne store Frelsning ved din Tjeners Haand; men nu maa jeg døe af Tørst og falde i de Uomskaarnes Haand.
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
He was very thirsty and called on the LORD, and said, You have given this great deliverance into the hand of your servant: and now shall I die of thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han var veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelsen, men nå dør jeg av tørst og faller i hendene på de uomskårne.'
Og han var veldig tørst, og ropte til Herren, og sa: Du har gitt denne store befrielsen ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
And he was sore{H3966} athirst,{H6770} and called{H7121} on Jehovah,{H3068} and said,{H559} Thou hast given{H5414} this great{H1419} deliverance{H8668} by the hand{H3027} of thy servant;{H5650} and now shall I die{H4191} for thirst,{H6772} and fall{H5307} into the hand{H3027} of the uncircumcised.{H6189}
And he was sore{H3966} athirst{H6770}{(H8799)}, and called{H7121}{(H8799)} on the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, Thou hast given{H5414}{(H8804)} this great{H1419} deliverance{H8668} into the hand{H3027} of thy servant{H5650}: and now shall I die{H4191}{(H8799)} for thirst{H6772}, and fall{H5307}{(H8804)} into the hand{H3027} of the uncircumcised{H6189}?
But wha he was sore a thyrst, he called vpo the LORDE, & saide: Soch greate health hast thou geue by the hade of thy seruaunt, but now must I dye a thyrst, & fall in to ye hande of ye vncircucised.
And he was sore a thirst, and called on the Lorde, and sayde, Thou hast giuen this great deliuerance into the hand of thy seruaunt: and nowe shall I dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised?
And he was sore a thyrst, and called on the Lord, and sayde: Thou hast geuen this great victory in the hande of thy seruaunt: and nowe I must dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised.
¶ And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
and he thirsteth exceedingly, and calleth unto Jehovah, and saith, `Thou -- Thou hast given by the hand of Thy servant this great salvation; and now, I die with thirst, and have fallen into the hand of the uncircumcised.'
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, "You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?"
He was very thirsty, so he cried out to the LORD and said,“You have given your servant this great victory. But now must I die of thirst and fall into hands of these uncircumcised Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Da åpnet Gud en sprekk i den hule klippen i Lehi og vann rant ut av den; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han ble sterk igjen. Derfor ble stedet kalt En-Hakkore, og det er der i Lehi til denne dag.
20 Og han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
14 Da han kom til Lehi, stormet filisterne mot ham med høye rop. Herrens ånd kom over ham, og tauene på armene hans ble som brent gress, og båndene falt fra hendene hans.
15 Han tok opp en kjevekule fra et nylig dødt esel som han så på bakken, og med den drepte han tusen menn.
16 Samson sa: Med et rødt eselkjeve har jeg gjort dem røde av blod, med et rødt eselkjeve har jeg sendt ødeleggelse over tusen menn.
17 Og etter å ha sagt disse ord, slapp han kjevekulen fra hånden; derfor ble stedet kalt Ramath-Lehi.
19 Han sa til henne: Gi meg litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet en sekke med melk, gav ham å drikke, og dekket ham igjen.
20 Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
17 David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
18 De tre brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, og tok det med til David; men David ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren,
19 og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
15 Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
16 Og de tre mennene brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra kilden i Betlehem, ved byporten, og tok det tilbake til David: men han ville ikke drikke av det, men helte det ut som et offer til Herren.
17 Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
21 De trengte ikke vann da han ledet dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme ut av klippen for dem: klippen delte seg, og vannet strømmet ut.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mitt fotspor har jeg tørket opp alle Nilens elver.
15 Han kom til mennene i Sukkot og sa: Her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for, og sa: Har du Sebah og Salmunna i dine hender, siden vi skal gi brød til hæren din som er utmattet?
4 Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
6 Antallet av dem som tok vann opp med tungen var 300; alle de andre knelte ned for å drikke.
11 De fant en egypter ute på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12 De ga ham også et stykke fikenboller og to klaser rosiner. Da han hadde spist, kom livskraften hans tilbake, for han hadde ikke spist eller drukket på tre dager og netter.
17 Og tjeneren løp mot henne og sa: Gi meg litt vann fra krukken din.
18 Og hun sa: Drikk, min herre. Og hun senket raskt sin krukke til hånden sin og ga ham å drikke.
19 Da åpnet Gud øynene hennes, og hun så en kilde, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
15 Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine.
15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp.
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb; og du skal slå på klippen, og vann skal komme ut av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.
3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
17 De fattige og knuste søker etter vann der det ikke finnes, og deres tunge er tørr av nød: jeg, Herren, vil høre på deres bønn, jeg, Israels Gud, vil ikke svikte dem.
5 Deres sjeler ble matte av mangel på mat og drikke.
25 Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat.
7 Men etter en tid ble bekken tørr, fordi det ikke kom regn i landet.
41 Hans hånd åpnet klippen, og vann strømmet ut; det flommet gjennom tørre steder som en elv.
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
7 Han skal drikke av bekken ved veien; derfor løfter han hodet høyt.
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
6 Han så opp og så ved sitt hode en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
15 Så ropte Israels barn til Herren, og han ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en mann med venstrehånd, og Israels barn sendte en gave ved ham til Eglon, moabittenes konge.
6 Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.
36 Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
28 Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
24 Jeg har gravd brønner og drukket opp vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.
15 som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var giftige slanger og skorpioner, en tørr jord uten vann; som brakte vann fram fra den harde klippen for deg;
8 Han tok opp stilling og ropte høyt til Israels hærer: Hvorfor har dere kommet ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Send ut en mann så han kan møte meg.
28 La meg få mat for mine behov for en pris, og vann til å drikke: bare la meg gå gjennom til fots;
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved klippen i Etam og sa til Samson: Er det ikke klart for deg at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Jeg har bare gjort mot dem som de gjorde mot meg.
4 Da sa Saul til sin våpenbærer: Trekk sverdet og stikk det gjennom meg, før disse uomskårne mennene kommer og håner meg. Men våpenbæreren, full av frykt, ville ikke gjøre det. Så tok Saul selv et sverd og kastet seg over det.