2 Samuelsbok 23:15
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten?
David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David longed for water and said, 'Oh, that someone would give me water to drink from the well near the gate of Bethlehem!'
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that one would give me a drink of the water from the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved porten?
David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: Wolde God yt some man wolde fetch me a drynke of water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate.
And Dauid longed, & saide: Oh that I had of the water that is in the wel by the gate of Bethlehem for to drynke.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which [is] by the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth and saith, `Who doth give me a drink of the water of the well of Beth-Lehem, which `is' by the gate?'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da hadde David søkt ly i festningen, og en filisterhær var i Betlehem.
17David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
18De tre brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, og tok det med til David; men David ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren,
19og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
16Og de tre mennene brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra kilden i Betlehem, ved byporten, og tok det tilbake til David: men han ville ikke drikke av det, men helte det ut som et offer til Herren.
17Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
14På den tiden hadde David søkt ly i sterkningen, og en filisterstyrke var i Betlehem.
11De fant en egypter ute på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12De ga ham også et stykke fikenboller og to klaser rosiner. Da han hadde spist, kom livskraften hans tilbake, for han hadde ikke spist eller drukket på tre dager og netter.
18Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
19Da åpnet Gud en sprekk i den hule klippen i Lehi og vann rant ut av den; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han ble sterk igjen. Derfor ble stedet kalt En-Hakkore, og det er der i Lehi til denne dag.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mitt fotspor har jeg tørket opp alle Nilens elver.
17Og tjeneren løp mot henne og sa: Gi meg litt vann fra krukken din.
18Og hun sa: Drikk, min herre. Og hun senket raskt sin krukke til hånden sin og ga ham å drikke.
43La det skje at når jeg står her ved vannkilden, hvis en jente kommer for å hente vann og jeg sier til henne: Gi meg litt vann fra krukken din, og hun sier,
1Og de sendte beskjed til David og sa: Filisterne kjemper mot Ke'ila og tar korn fra låvene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
3Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4Så spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i dine hender.
16Fra der dro de til Beer, den vannkilden hvor Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Kom opp, o kilde, la oss synge til den:
21De trengte ikke vann da han ledet dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme ut av klippen for dem: klippen delte seg, og vannet strømmet ut.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet en sekke med melk, gav ham å drikke, og dekket ham igjen.
11Aldri skal min hånd løftes mot Herrens salvede; men ta spydet ved hodet hans og krukken med vann, og la oss gå.
12Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de gikk bort uten at noen så det eller merket deres nærvær; for de sov alle dypt, fordi Herren hadde sendt en tung søvn over dem.
15Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
15David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
35Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
15La vann fra din egen kilde være din drikke, og rennende vann fra din egen brønn.
24Jeg har gravd brønner og drukket opp vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
21Da tjenerne var gått, kom de opp fra vannhullet og gikk for å gi kong David beskjed; og de sa, stå opp og dra raskt over elven, for dette er Ahitofels planer mot deg.
45Og mens jeg sa dette til meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på armen; og hun gikk ned til kilden for å hente vann; og jeg sa til henne: Gi meg noe å drikke.
6Mine hender er strakt ut til deg: min sjel vender seg til deg, som et tørstande land. (Pause.)
29og honning og smør og sauer og ost av kumelk for David og folket som var med ham; for de sa: Disse menneskene er i ødemarken, og de trenger mat, drikke og hvile.
15Kvinnen sa til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og slipper å hente vann herfra.
7David tok festningen som sin bolig, og den ble kalt Davids by.
1En salme av David. Da han var i Juda ørken. Gud, du er min Gud; tidlig søker jeg deg: min sjel er tørst etter deg, mitt legeme lengter etter deg, i et tørt og brennende land uten vann.
12Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
1<Til den øverste sanglederen. En læresalme av Korahs sønner.> Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter sjelen min etter deg, Gud.
2Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud; når skal jeg få komme og se Guds ansikt?
15Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine.
25Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat.
9Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.
14Kongen og hans folk kom utslitt til Jordan, og de hvilte der.
3Hvis jeg bare visste hvor han kunne bli funnet, slik at jeg kunne komme til hans trone!
21David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
7Og Saul fikk beskjed om at David var kommet til Ke'ila. Da sa Saul: Gud har gitt ham i mine hender, for han har gått inn i en by med porter og bommer, og stengt seg inne.
13Se, jeg står her ved vannkilden; og byens døtre kommer ut for å hente vann.