2 Samuelsbok 3:35
Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.
Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.
Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Må Gud straffe meg både nå og siden, om jeg smaker brød eller noe før solen går ned!
Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.
Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
Then the people came to urge David to eat something while it was still day. But David took an oath, saying, 'May God deal with me, be it ever so severely, if I taste bread or anything else before the sun sets.'
Da hele folket kom for å overtale David til å ta mat mens det ennå var dag, sverget David: «Måtte Gud gjøre slik og slik med meg om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
Der alt Folket kom ind, at de vilde komme David til at æde Brød, der det var endnu Dag, da svoer David og sagde: Gud gjøre mig saa og lægge end saa dertil, om jeg smager Brød eller nogen Ting, førend Solen gaaer ned!
And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.
Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
And when all the people came to cause David to eat food while it was yet day, David swore, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread or anything else until the sun is down.
And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.
Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: «Gud gi meg lignende straff, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»
And all{H3605} the people{H5971} came{H935} to cause{H1262} David{H1732} to eat{H1262} bread{H3899} while it was yet{H5750} day;{H3117} but David{H1732} sware,{H7650} saying,{H559} God{H430} do{H6213} so to me, and more also,{H3254} if I taste{H2938} bread,{H3899} or aught{H3972} else, till{H6440} the sun{H8121} be down.{H935}
And when all{H3605} the people{H5971} came{H935}{(H8799)} to cause{H1262} David{H1732} to eat{H1262}{(H8687)} meat{H3899} while it was yet{H5750} day{H3117}, David{H1732} sware{H7650}{(H8735)}, saying{H559}{(H8800)}, So do{H6213}{(H8799)} God{H430} to me, and more also{H3254}{(H8686)}, if I taste{H2938}{(H8799)} bread{H3899}, or ought{H3972} else, till{H6440} the sun{H8121} be down{H935}{(H8800)}.
Now whan all the people came in to eate with Dauid, whyle it was yet hye daye, Dauid sware, and sayde: God do this and that vnto me, yf I taist ether bred or oughte els afore the Sone go downe.
Afterwarde all the people came to cause Dauid eate meate while it was yet day, but Dauid sware, saying, So doe God to me and more also, if I taste bread, or ought els till the sunne be downe.
And when all the people came to cause Dauid eate meate whyle it was yet day, Dauid sware, saying: So do God to me and more also, if I taste bread or ought els tyll the sunne be downe.
And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.
All the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or anything else, until the sun be down.
And all the people come to cause David to eat bread while yet day, and David sweareth, saying, `Thus doth God to me, and thus He doth add, for -- before the going in of the sun, I taste no bread or any other thing.'
And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.
And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.
All the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, "God do so to me, and more also, if I taste bread, or anything else, until the sun goes down."
Then all the people came and encouraged David to eat food while it was still day. But David took an oath saying,“God will punish me severely if I taste bread or anything whatsoever before the sun sets!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Folket var med Saul, omtrent tjue tusen mann, og kampen spredte seg over hele Efraims fjellområder. Men Saul gjorde en stor feil den dagen ved å legge folket under ed: Forbannet er den som spiser før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på fiendene mine. Så ingen smakte mat.
16 Så ba David til Gud for barnet. Han fastet strengt og lå på jorden hele natten.
17 De eldste i hans hus prøvde å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke og spiste heller ikke mat sammen med dem.
28 En av mennene sa: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket var utmattet.
20 Så reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Deretter gikk han hjem, og ba om mat, og han spiste.
21 Tjenerne hans spurte: Hvorfor oppfører du deg slik? Mens barnet levde sørget du og fastet; men nå som det er dødt, står du opp og spiser.
36 Og hele folket la merke til det og var fornøyd; alt kongen gjorde, behaget folket.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
3 Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
11 De fant en egypter ute på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12 De ga ham også et stykke fikenboller og to klaser rosiner. Da han hadde spist, kom livskraften hans tilbake, for han hadde ikke spist eller drukket på tre dager og netter.
13 David spurte ham: Hvem tilhører du, og hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en ung egypter, tjener for en amalekitt. Min herre forlot meg her for tre dager siden, da jeg ble syk.
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
22 Så nå, lytt til din tjeners stemme, og la meg gi deg litt brød; og spis noe, så du kan få styrke når du går videre.
23 Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 David gjemte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
29 og honning og smør og sauer og ost av kumelk for David og folket som var med ham; for de sa: Disse menneskene er i ødemarken, og de trenger mat, drikke og hvile.
4 Presten svarte David: Jeg har ikke vanlig brød her, men det er hellig brød, forutsatt at de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.
5 David svarte presten: Kvinner har sikkert blitt holdt borte fra oss; som det har blitt gjort tidligere når jeg har reist ut, har mennene gjort seg hellige, selv om det var en vanlig tur; hvor mye mer skal de ikke gjøre det i dag.
6 Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke annet brød der enn det hellige brødet som var blitt tatt bort fra Herrens nærvær, så nytt brød kunne legges der på dagen det ble tatt bort.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
3 Men han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
30 Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
21 Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
22 Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.
27 Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
20 Da falt Saul rett ned på jorden, fylt av frykt på grunn av Samuels ord; og han hadde ingen styrke i seg, for han hadde ikke spist noe hele dagen og hele natten.
19 og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
22 Måtte Guds vrede ramme David om det ved morgenens lys finnes en eneste mann igjen i Nabals hus.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos David, som sørget for at han ble full. Om kvelden la han seg på sengen blant kongens tjenere, men han gikk ikke hjem.
29 Og kongen tok en ed og sa: Ved den levende Herren, som har frelst meg fra all nød,
5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.
23 Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud straffe meg om ikke Adonja får betale for dette med sitt liv.
39 I tre dager var de der med David, festet ved hans bord, for deres brødre hadde gjort klar mat til dem.
20 Han har ingen appetitt for mat, og hans sjel vender seg bort fra delikat mat;
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
25 Og hun satte det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort samme natt.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
17 Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
20 Så kom Abner, med tjue menn, til David i Hebron. Og David laget en fest for Abner og mennene som var med ham.
2 Hvordan han sverget en ed til Herren og lovet Jakobs Gud,
3 Jeg hadde ingen god mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg smurte ikke inn kroppen med olje før tre uker var gått.
17 Og Isai sa til sin sønn David: Ta nå med en efa av dette tørre kornet og disse ti brødene til dine brødre, og skynd deg til leiren deres.