Dommernes bok 18:5
Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
They said to him, 'Please inquire of God so that we may know whether our journey will be successful.'
Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
Og de sagde til ham: Kjære, spørg Gud ad, at vi maae vide, om vor Vei, som vi vandre paa, skal blive lyksalig.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
And they said to him, Please inquire of God, that we may know whether our way which we go shall be successful.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
De sa til ham: 'Vi ber deg, spør Gud om vi vil ha fremgang på vår vei der vi skal gå.'
Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They sayde vnto him: O axe at God, yt we maye perceaue, whether oure iourney which we go, shal prospere well or not.
Againe they said vnto him, Aske counsell nowe of God, that we may knowe whether the way which we goe, shalbe prosperous.
And they sayd vnto hym agayne: Aske counsell now of God, that we may knowe whether the way which we go shalbe prousperous, or no.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They said to him, Ask counsel, we pray you, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they say to him, `Ask, we pray thee, at God, and we know whether our way is prosperous on which we are going.'
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They said to him, "Please ask counsel of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous."
They said to him,“Seek a divine oracle for us, so we can know if we will be successful on our mission.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Presten sa til dem: Gå i fred, for Herren leder deres vei.
3At Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
18Da de kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, husgudene og det støpte bildet, spurte presten dem: Hva gjør dere?
19De svarte: Tie stille og bli med oss, vær vår far og prest. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus eller for en stamme og en slekt i Israel?
20Da ble prestens hjerte glad, og han tok efoden og husgudene og det utskårne bildet og gikk med folket.
4Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
5Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa, Finnes det ingen annen Herrens profet her som vi kan få råd fra?
5Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
3Da de nærmet seg Mikas hus og hørte en kjent stemme tilhørende den unge levitten, gikk de bort fra veien til hans sted og spurte ham: Hvordan har du kommet hit, og hva gjør du her?
4Han svarte dem: Dette har Mika gjort for meg. Han har lønnet meg, og jeg er blitt hans prest.
6Men tjeneren sa til ham: Se nå, i denne byen er det en Guds mann som blir høyt æret, og alt han sier blir til virkelighet: la oss gå dit nå; kanskje han vil gi oss veiledning for reisen vår.
13Fra der dro de videre til Efraims fjellområde og kom til Mikas hus.
14Da sa de fem mennene som hadde utforsket Laish: Vet dere at det finnes en efod og husguder og et utskåret bilde og et støpt bilde i disse husene? Nå må dere vite hva dere skal gjøre.
15Da vendte de av veien og gikk til den unge levittens hus, til Mikas hus, og spurte ham: Hvordan står det til med deg?
57Og de sa: La oss spørre jenta selv og la henne bestemme.
17Da sa Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg svar på bønnen du har rettet til ham.»
19Hør nå på mitt råd, og må Gud være med deg: Du skal være folkets representant overfor Gud, og bringe deres saker til ham.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og han sa: Dra opp, og det skal gå godt for deg; de vil bli gitt i dine hender.
5Da sa de til Jeremia: Måtte Herren være et sant vitne mot oss i god tro, hvis vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg for å si til oss.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herrens, vår Guds, røst, som vi sender deg til; slik at det kan gå oss vel når vi hører på Herrens, vår Guds, røst.
27Og Israels barn spurte Herren (for Herrens paktkiste var der i de dager,
18Og de reiste seg og dro opp til Betel for å få veiledning fra Gud, og Israels barn sa: Hvem skal være den første som drar opp til kampen mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal dra opp først.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Og han svarte: Dra opp, og det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd.
31Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
32Og hvis du kommer med oss, vil vi gi deg en del i alt det gode som Herren gjør for oss.
9Dersom den drar mot Israel, til Bet-Semes, er det et tegn på at denne store ulykken var hans verk; men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans gjerning, men bare tilfeldig.
14Og mennene tok noe av deres mat uten å spørre Herren til råds.
13Da sa Mika: Nå er jeg sikker på at Herren vil gjøre meg godt, siden levitten har blitt min prest.
2Filistene kalte på prestene og de vise og spurte: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Hvordan skal vi sende den tilbake til sitt sted?
8Men tjeneren svarte: Jeg har her en fjerdedel av en sjekel sølv: jeg vil gi det til Guds mannen, og han vil gi oss veiledning om veien vår.
9(Tidligere i Israel når en mann gikk for å få veiledning fra Gud, sa han: Kom, la oss gå til seeren, for den som nå kalles profet ble på den tiden kalt seer.)
7Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds?
19Bli derfor her i natt, så jeg kan få vite om Herren har noe mer å si til meg.
3Men en av dem sa: Vær så snill å bli med dine tjenere. Og han svarte: Jeg skal gå med dere.
18Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
9og kom frem for prestene, levittene, eller for dommeren som er der på den tiden: de vil gå inn i saken og gi deg en avgjørelse:
8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.
8Deretter vendte de tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene spurte dem: Hva har dere å fortelle?
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hender? Men han fikk ikke noe svar den dagen.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
14Dere svarte meg og sa: Det er godt for oss å gjøre som du sier.
23De ropte til dem, og danittene snudde seg og sa til Mika: Hva er i veien siden du har bevæpnet deg?
24Han svarte: Dere har tatt mine guder som jeg laget, og min prest, og dere har dratt av sted. Hva har jeg igjen nå? Hvorfor spør dere meg da: Hva er i veien?
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
40La oss undersøke og prøve våre veier, og vende oss til Herren;
12Og han sa: La oss gå videre på vår reise sammen, og jeg vil gå foran.
12Da sa faren til dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen fra Juda hadde tatt.
9Og Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem-juda, og jeg leter etter et sted å bo.