Lukas 22:40
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And{G1161} when he was{G1096} at{G1909} the place,{G5117} he said{G2036} unto them,{G846} Pray that{G4336} ye enter{G1525} not{G3361} into{G1519} temptation.{G3986}
And{G1161} when he was{G1096}{(G5637)} at{G1909} the place{G5117}, he said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Pray{G4336}{(G5737)} that ye enter{G1525}{(G5629)} not{G3361} into{G1519} temptation{G3986}.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Og han trakk seg litt bort fra dem, falt på knærne og ba:
42 Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
43 Og en engel fra himmelen kom til ham og styrket ham.
44 Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
45 Og han reiste seg fra bønnen, gikk til disiplene og fant dem sovende av sorg.
46 Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene: «Bli her mens jeg går bort og ber.»
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han ble sorgfull og angstfull.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden: Bli her og våk med meg.»
39 Og han gikk litt fram, falt ned på sitt ansikt og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
40 Han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg en time?»
41 «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse: Ånden er vel villig, men kroppen er svak.»
42 Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
43 Og han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
44 Og han forlot dem igjen, gikk bort og bad den samme bønn for tredje gang.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: «Sov nå videre og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndige menneskers hender.»
34 Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35 Han gikk litt lengre fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi hvis mulig.
36 Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, slik at dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
39 Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for de var tynget av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Da kom han for tredje gang og sa: Sove videre og hvile! Nok nå; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndige menneskers hender.
42 Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
39 Og han gikk ut, så som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
1 Det skjedde at han var i bønn på et bestemt sted, og da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, kan du lære oss å be, slik Johannes gjorde med sine disipler?
2 Han sa til dem: Når dere ber, si: Far, la ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme.
36 Våk til enhver tid og be for at dere må være sterke nok til å unnslippe alt dette som skal skje, og stå framfor Menneskesønnen.
37 Hver dag underviste han i tempelet, og hver natt gikk han ut til Oljeberget for å hvile.
12 Jesus svarte: Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
23 Og etter at han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be alene. Da det ble kveld, var han der alene.
35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, hvor han ba.
12 På den tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn til Gud.
7 Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
31 Simon, Simon, Satan har bedt om å få riste dere som hvete.
32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du har vendt om, styrk dine brødre.
4 Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også alle som står i gjeld til oss. La oss ikke komme i fristelse.
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med sine disipler til en hage over bekken Kedron, hvor han ofte hadde vært med disiplene.
46 Deretter gikk han opp i fjellet for å be.
16 Men han trakk seg tilbake til øde steder og bad.
26 Etter å ha sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
28 Men dere er de som har blitt hos meg i mine prøvelser;
1 Så ble Jesus sendt av Ånden ut i ødemarken for å bli fristet av den Onde.
13 La oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
8 Gjør ikke som dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham om det.
9 Så tok han ham til Jerusalem og satte ham på Templets høyeste punkt og sa: Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra;
33 Våk, vær på vakt og be; for dere vet ikke når tiden kommer.
1 Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet;