Markus 10:9
Det som Gud har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
Det som Gud har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Det som altså Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Det som altså Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Hva Gud derfor har sammenføyd, må ikke menneske skille.
Hva Gud har forent, skal ikke noe menneske skille.
Hva derfor Gud har sammenbundet, la ikke folk skille det.
Det som altså Gud har forenet, skal mennesket ikke skille.
Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
Det som altså Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.
Det som Gud har sammenføyd, skal ingen menneske skille.
Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.»
Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.»
Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
'Therefore, what God has joined together, let no one separate.'
Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
Hvad altsaa Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Det som nå Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
What therefore God has joined together, let not man separate.
What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Det Gud derfor har sammenføyd, skal ikke mennesker skille."
hva Gud derfor har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.'
Det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Therfore what God hath cuppled let not ma separat.
Let not man therfore put asunder that, which God hath coupled together.
Therefore, what God hath coupled together, let not man separate.
Therfore, what God hath coupled together, let not man seperate.
‹What therefore God hath joined together, let not man put asunder.›
What therefore God has joined together, let no man separate."
what therefore God did join together, let not man put asunder.'
What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
What therefore God has joined together, let no man separate."
Therefore what God has joined together, let no one separate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og noen fariseere kom til ham for å sette ham på prøve, og spurte: Er det rett for en mann å skille seg fra sin kone av enhver grunn?
4Han svarte dem: Har dere ikke lest i skriftene at den som skapte dem i begynnelsen, skapte dem som mann og kvinne, og sa:
5Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor, og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød?
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. La derfor ikke det som Gud har sammenføyd, skilles av mennesket.
7De sa til ham: Hvorfor ga da Moses lov om å gi henne en skilsmisseerklæring og sende henne bort?
8Han sa til dem: På grunn av deres harde hjerter tillot Moses dere å skille dere fra deres koner, men det har ikke vært slik fra begynnelsen.
9Og jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Disiplene sier til ham: Hvis dette er mannens stilling i forhold til sin kone, er det bedre å ikke gifte seg.
5Men Jesus sa til dem: Fordi dere har harde hjerter, ga han dere denne loven.
6Men fra begynnelsen av skapte Gud dem som mann og kvinne.
7Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone.
8Og de to skal være ett kjød, så de er ikke lenger to, men ett kjød.
10Og hjemme spurte disiplene ham igjen om denne saken.
11Og han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet.
12Og hvis hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.
30Fordi vi er lemmer på hans legeme.
31Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød.
32Dette er et stort mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.
23Og mannen sa: Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt: la henne kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru; og de skal være ett kjød.
25Og mannen og hans hustru var nakne, men de skammet seg ikke.
9Men hvis de ikke klarer å beherske seg, la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Men til de gifte gir jeg dette påbudet, ikke jeg, men Herren: Konen skal ikke skille seg fra mannen
11(eller hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med mannen), og mannen skal ikke skille seg fra konen.
15Ser dere ikke at kroppene deres er en del av Kristi kropp? Hvordan kan jeg da ta en del av Kristi kropp og gjøre det til en del av en løs kvinne? Slikt kan ikke være.
16Eller ser dere ikke at den som slutter seg til en løs kvinne er ett legeme med henne? For Gud har sagt: De to skal bli ett kjød.
17Men den som er forenet med Herren, er en ånd.
18Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.
31Det er også sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru, uten annet enn hor, driver henne til hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
4La ekteskapet holdes i ære blant dere, og la det ikke gjøres urent, for Gud vil dømme dem som bryter ekteskapet.
2Men på grunn av begjæret, la hver mann ha sin kone, og hver kvinne sin mann.
1Hvis en mann gifter seg med en kvinne, og etter ekteskapet finner noe ubehagelig ved henne på grunn av en dårlig egenskap, skal han gi henne en skriftlig erklæring og sende henne bort fra sitt hus.
34Jesus sa til dem: Menneskene i denne verden gifter seg og blir gift,
35men de som er verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg ikke og blir ikke gift.
17Sverdet kan komme nær ham, men trenger ikke gjennom ham; verken spyd, armbrøst eller spiss jern.
15... Så ta vare på din ånd, og la ingen være falsk mot sin ungdoms hustru.
16For jeg er imot å kaste bort en hustru, sier Herren, Israels Gud, og mot ham som er kledd med voldelige handlinger, sier hærskarenes Herre: så gi akt på din ånd og ikke vær falsk i dine handlinger.
2Og fariseerne kom til ham og satte ham på prøve med spørsmålet: Er det riktig for en mann å skille seg fra sin kone?
4Konen har ikke makt over sin egen kropp, men det har mannen; og på samme måte har mannen ikke makt over sin egen kropp, men det har konen.
5Hold ikke tilbake fra hverandre det som er rett, bortsett fra for en kort tid, og med samtykke, så dere kan vie dere til bønn. Kom så sammen igjen, så Satan ikke får overtaket på grunn av deres manglende selvkontroll.
30I oppstandelsen gifter de seg ikke, men er som englene i himmelen.
31Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere:
14Du skal ikke bryte ekteskapet.
27Hvis du er gift med en kone, ikke prøv å bli fri fra henne; hvis du er fri fra en kone, ikke ta en kone.
11Men kvinnen er ikke adskilt fra mannen, og mannen er ikke adskilt fra kvinnen i Herren.
18Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene: jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
18Du skal ikke bryte ekteskapet.
10Ikke pløy med en okse og et esel som er spent for plogen sammen.
14Ikke knytte bånd til de som ikke tror: for hvilken deling er det mellom rettferdighet og ondskap, eller mellom lys og mørke?