Markus 5:39
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
And{G2532} when he was entered{G1525} in,{G1525} he saith{G3004} unto them,{G846} Why{G5101} make ye a tumult,{G2350} and{G2532} weep?{G2799} the child is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518}
And{G2532} when he was come in{G1525}{(G5631)}, he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Why{G5101} make ye this ado{G2350}{(G5743)}, and{G2532} weep{G2799}{(G5719)}? the damsel{G3813} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
50 Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom til huset, tillot han ingen andre enn Peter, Johannes, Jakob og jentas foreldre å gå inn med ham.
52 Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.
54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Jesus ga ordre om at hun skulle få noe å spise.
56 Foreldrene ble helt forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
38 Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
23 Og da Jesus kom inn i høvdingens hus og så fløytespillerne og folkets larm,
24 sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
40 De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Og han tok hennes hånd og sa: Talita kumi, som betyr: Jente, jeg sier deg, stå opp.
42 Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
34 Da sa han til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
35 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
36 Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
18 Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg, reis deg opp.
15 Den døde mannen satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til hans mor.
23 Og han ba innstendig: Min lille datter ligger for døden. Jeg ber deg komme og legge hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.
24 Så gikk Jesus med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og trengte seg om ham.
11 Etter at han hadde sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp.
12 Hans disipler sa da til ham: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
13 Men Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han snakket om vanlig søvn.
14 Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
31 Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Den døde kom ut, bundet med likklær rundt hender og føtter, og med en duk over ansiktet. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg rundt ham.
31 Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
32 Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.
26 Og etter å ha ropt og revet voldsomt i ham, dro ånden ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27 Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
49 Mannen sa: Herre, kom ned før gutten min dør.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
24 Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.
13 De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
45 Og han reiste seg fra bønnen, gikk til disiplene og fant dem sovende av sorg.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
39 Han våknet opp og truet vinden, og sa til sjøen: Stille, vær fredfull. Og vinden stilnet, og det ble en stor fred.
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, den dødes søster, sa: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.
5 Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
12 Og disiplene hans kom, tok hans kropp og gravla den; og de gikk og fortalte Jesus hva som hadde skjedd.