Lukas 7:13
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
When the Lord saw her, He was moved with compassion for her and said, 'Do not weep.'
Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
Og der Herren saae hende, ynkedes han inderligen over hende og sagde til hende: Græd ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And{G2532} when{G1492} the Lord{G2962} saw{G1492} her,{G846} he had compassion{G4697} on{G1909} her,{G846} and{G2532} said{G2036} unto her,{G846} Weep{G2799} not.{G3361}
And{G2532} when the Lord{G2962} saw{G1492}{(G5631)} her{G846}, he had compassion{G4697}{(G5675)} on{G1909} her{G846}, and{G2532} said{G2036}{(G5627)} unto her{G846}, Weep{G2799}{(G5720)} not{G3361}.
And when ye LORde sawe her he had compassion on her and sayde vnto her: wepe not.
And whan the LORDE sawe her, he had copassion on her, and sayde vnto her: Wepe not.
And when the Lord sawe her, he had compassion on her, and said vnto her, Weepe not.
And when the Lorde sawe her, he had compassion on her, and sayde vnto her: Weepe not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, ‹Weep not.›
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
And the Lord having seen her, was moved with compassion towards her, and said to her, `Be not weeping;'
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
When the Lord saw her, he had compassion for her and said to her,“Do not weep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 En stund etter dro han til en by kalt Nain; og disiplene hans dro med ham, sammen med en stor folkemengde.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, hans mors eneste sønn, og hun var enke; en stor skare fra byen fulgte henne.
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg, reis deg opp.
15 Den døde mannen satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til hans mor.
51 Da han kom til huset, tillot han ingen andre enn Peter, Johannes, Jakob og jentas foreldre å gå inn med ham.
52 Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.
54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
38 Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
39 Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
27 En stor mengde folk fulgte etter, blant dem kvinner som slo seg for brystet og klaget over ham.
28 Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit han lå, og han så ham og fikk inderlig medfølelse med ham.
37 Og det var en kvinne i byen som var en synder, og da hun fikk høre at han var gjest i fariseerens hus, tok hun med seg en flaske med salve.
38 Hun gikk inn og stilte seg bak ham, ved hans føtter, gråtende, så tårene falt på føttene hans, og med håret sitt tørket hun dem, kysset føttene og smurte dem med salven.
24 sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7 Da sa Jesus: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
44 Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg rundt ham.
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: Datter, vær frimodig; din tro har helbredet deg. Og kvinnen ble helbredet fra den stund.
13 De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha miskunn med meg.
13 De ropte med høy stemme: Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
34 Og Jesus, fylt av medfølelse, rørte ved øynene deres, og straks kunne de se, og de fulgte ham.
18 Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
49 Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
11 Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
41 Og han tok hennes hånd og sa: Talita kumi, som betyr: Jente, jeg sier deg, stå opp.
36 Men da han så folkeskarene, ble han grepet av medfølelse for dem, for de var forkomne og spredte som får uten hyrde.
6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
13 Og de satte seg på jorden ved hans side i syv dager og syv netter, men ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»
14 Og da han gikk i land, så han en stor mengde mennesker, og han fikk medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
32 Men han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.
23 Og han ba innstendig: Min lille datter ligger for døden. Jeg ber deg komme og legge hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.
12 Da Jesus så henne, sa han til henne: Kvinne, du er løst fra din sykdom.
25 Har jeg ikke grått for de knuste? Var ikke min sjel trist for den som var i nød?