Romerbrevet 15:25
men nå drar jeg til Jerusalem for å bringe hjelp til de hellige.
men nå drar jeg til Jerusalem for å bringe hjelp til de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå går jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjenestegjøre for de hellige der.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Now, however, I am on my way to Jerusalem in the service of the Lord’s people there.
Akkurat nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nu reiser jeg til Jerusalem for at tjene de Hellige.
But now I go unto Jerusalem to minister unto the saints.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
But now I am going to Jerusalem to minister to the saints.
But now I go unto Jerusalem to minister unto the saints.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå skal jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
Men nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.
but{G1161} now,{G3570} I [say], I go{G4198} unto{G1519} Jerusalem,{G2419} ministering{G1247} unto the saints.{G40}
But{G1161} now{G3570} I go{G4198}{(G5736)} unto{G1519} Jerusalem{G2419} to minister{G1247}{(G5723)} unto the saints{G40}.
Now go I vnto Ierusalem and minister vnto the saynctes.
But now go I to Ierusalem, to mynister vnto the sayntes.
But now go I to Hierusalem, to minister vnto the Saints.
But nowe go I vnto Hierusalem, to minister vnto the saintes.
But now I go unto Jerusalem to minister unto the saints.
But now, I say, I am going to Jerusalem, serving the saints.
And, now, I go on to Jerusalem, ministering to the saints;
but now, I `say', I go unto Jerusalem, ministering unto the saints.
but now, I [say], I go unto Jerusalem, ministering unto the saints.
But now, I say, I am going to Jerusalem, serving the saints.
But now I go to Jerusalem to minister to the saints.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Av denne grunn har jeg ofte blitt hindret i å komme til dere.
23 Men nå, etter at jeg ikke har noen oppgave i disse områdene lenger, og etter mange års lengsel etter å komme til dere,
24 når jeg drar til Spania (for det er mitt håp å se dere underveis og bli på vei hjulpet dit av dere, etter først å ha blitt noe oppmuntret av deres selskap)—
26 For de fra Makedonia og Akaia har funnet det godt å bidra med litt midler til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27 Ja, de har funnet det godt å bidra, og de er deres skyldnere. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige goder, er det rett at de også tjener dem med timelige goder.
28 Når jeg har fullført dette og levert dem denne frukt av kjærlighet, skal jeg reise gjennom dere til Spania.
29 Og jeg er sikker på at når jeg kommer, vil jeg være fylt av Kristi velsignelse.
30 Nå ber jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, om å kjempe sammen med meg i bønnene til Gud for meg,
31 for at jeg må bli reddet fra dem i Judea som er ulydige, og at min tjeneste for Jerusalem må være velbehagelig for de hellige,
32 slik at jeg kan komme til dere med glede etter Guds vilje, og få hvile blant dere.
22 Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
23 Bare at Den Hellige Ånd gjør det klart for meg i hver by at fengsling og lidelser venter meg.
15 Og i denne tillit planla jeg å komme til dere tidligere, for at dere kunne få dobbel nåde;
16 og gjennom reisen til Makedonia å komme til dere igjen, og bli sendt på vei til Judea av dere.
3 Når jeg kommer, vil jeg sende de menn dere har valgt, med brev til å frakte pengene dere har samlet inn til Jerusalem.
4 Og hvis det er mulig for meg å dra dit, vil de følge med meg.
5 Men jeg vil komme til dere etter at jeg har reist gjennom Makedonia, for det er min plan;
6 Jeg kan kanskje bli hos dere en tid, eller til og med over vinteren, slik at dere kan hjelpe meg videre på reisen, hvor jeg enn skal.
7 For jeg ønsker ikke å bare se dere i forbifarten nå; jeg håper å være hos dere en tid, hvis det er Herrens vilje.
8 Men jeg vil være i Efesos til pinse;
15 Men jeg har, til en viss grad, vært frimodig ved å skrive til dere for å minne dere på dette, på grunn av den nåden som ble gitt meg av Gud,
16 for at jeg skulle være en tjener for Kristus Jesus blant hedningene, og utføre prestetjenesten med Guds evangelium, slik at hedningenes offer kan bli velbehagelig, helliget ved Den Hellige Ånd.
17 Så har jeg stolthet i Kristus Jesus i de ting som gjelder Gud.
21 Da dette var fullført, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. Han sa: Etter jeg har vært der, må jeg også se Roma.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
1 Men det er ikke nødvendig for meg å si noe i brevet mitt om å gi til de hellige,
25 Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
10 Og at jeg stadig ber om at jeg skal få en god reise til dere, om Gud vil.
11 For jeg har et sterkt ønske om å se dere, for å gi dere en nådegave av Ånden, så dere kan bli styrket;
19 ved tegn og under i Den Hellige Ånds kraft, slik at fra Jerusalem og hele veien rundt til Illyria, har jeg fullført forkynnelsen av Kristi evangelium.
25 hvor jeg er blitt tjener i henhold til det oppdrag Gud har gitt meg for dere, å fullføre Guds ord,
15 Derfor har jeg ønsket, så langt jeg er i stand til, å bringe kunnskap om det gode budskapet til dere i Roma.
13 Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
27 Da han ønsket å reise over til Akaia, hjalp brødrene ham, og sendte brev til disiplene om å ta imot ham; og da han kom dit, bidro han sterkt til dem som ved nåden hadde kommet til troen:
15 Men Herren sa: Gå uten frykt; for han er et utvalgt redskap for meg, for å gi hedningene, kongene og Israels barn kunnskap om mitt navn.
28 Etter at han hadde sagt dette, gikk han foran dem og dro opp til Jerusalem.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
17 Etter flere år kom jeg for å gi almisser og offergaver til mitt folk.
17 Jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss besøke brødrene i alle byene hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
41 Han reiste gjennom Syria og Kilikia, og styrket menighetene i troen.
22 Han dro gjennom byer og landsbyer, underviste og fortsatte på reisen mot Jerusalem.
2 Og da han hadde reist gjennom de delene og gitt dem mye undervisning, kom han til Hellas.
15 Og jeg vil med glede gi alt jeg har for deres sjeler. Hvis jeg elsker dere mer, skal jeg da bli elsket mindre?
21 og sa farvel, og sa: Jeg vil komme tilbake til dere, hvis Gud vil; så seilte han fra Efesos.
1 Når det gjelder innsamlingen for de hellige, slik jeg har gitt ordres til menighetene i Galatia, slik bør dere også gjøre.
25 Derfor var det godt for oss, etter å ha blitt enig, å sende disse mennene til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan vokse ved at jeg igjen er hos dere.
3 Så, sendt av menigheten, dro de gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes frelse, til stor glede for alle brødrene.
51 Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp, vendte han ansiktet mot Jerusalem.