Høysangen 5:2
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
Jeg sov, sier hun, men mitt hjerte var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For mitt hode er fylt av dugg, mitt hår av nattens dråper.
Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt våkner; det er min elskedes røst som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min uplettede; for hodet mitt er fullt av dugg, og lokkene mine er dekket av nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
I was sleeping, but my heart was awake. I heard the sound of my beloved knocking: "Open to me, my sister, my darling, my dove, my perfect one, for my head is drenched with dew and my hair with the dampness of the night."
Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min kjære banker: 'Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne; for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.'
Jeg sov, (siger hun), men mit Hjerte vaagede; (det er) min Kjærestes Røst, som banker, (sigende): Lad op for mig, min Søster, min Veninde, min Due, min Fuldkomne! thi mit Hoved er fuldt af Dug, mine Lokker af Nattens Draaber.
I sleep, but my heart waketh: it is the voice of my beloved that knocketh, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
I sleep, but my heart wakes: it is the voice of my beloved that knocks, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
I sleep, but my heart waketh: it is the voice of my beloved that knocketh, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
Jeg sov, men hjertet mitt våknet: Lyden av min elskede som banker! ‘Åpne for meg, min søster, min venn, min due, min fullkomne, for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.’
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
I was asleep,{H3463} but my heart{H3820} waked:{H5782} It is the voice{H6963} of my beloved{H1730} that knocketh,{H1849} [saying], Open{H6605} to me, my sister,{H269} my love,{H7474} my dove,{H3123} my undefiled;{H8535} For my head{H7218} is filled{H4390} with dew,{H2919} My locks{H6977} with the drops{H7447} of the night.{H3915}
I sleep{H3463}, but my heart{H3820} waketh{H5782}{(H8802)}: it is the voice{H6963} of my beloved{H1730} that knocketh{H1849}{(H8802)}, saying, Open{H6605}{(H8798)} to me, my sister{H269}, my love{H7474}, my dove{H3123}, my undefiled{H8535}: for my head{H7218} is filled{H4390}{(H8738)} with dew{H2919}, and my locks{H6977} with the drops{H7447} of the night{H3915}.
As I was a slepe, & my hert wakynge, I herde the voyce of my beloued, wha he knocked. Open to me (sayde he) o my sister, my loue, my doue, my derlinge: for my heade is full of dew, and ye lockes of my hayre are full of the night droppes.
I sleepe, but mine heart waketh, it is the voyce of my welbeloued that knocketh, saying, Open vnto mee, my sister, my loue, my doue, my vndefiled: for mine head is full of dewe, and my lockes with the droppes of the night.
I am a sleepe, but my heart is waking: I heare the voyce of my beloued when he knocketh, saying, Open to me O my sister, my loue, my doue, my dearling: for my head is full of deawe, and the lockes of my heere are full of the nyght doppes.
¶ I sleep, but my heart waketh: [it is] the voice of my beloved that knocketh, [saying], Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, [and] my locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My hair with the dampness of the night.
I am sleeping, but my heart waketh: The sound of my beloved knocking! `Open to me, my sister, my friend, My dove, my perfect one, For my head is filled `with' dew, My locks `with' drops of the night.'
I was asleep, but my heart waked: It is the voice of my beloved that knocketh, `saying', Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart waked: It is the voice of my beloved that knocketh, [saying], Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: "Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; for my head is filled with dew, and my hair with the dampness of the night."
The Trials of Love: The Beloved’s Dream of Losing Her LoverThe Beloved about Her Lover: I was asleep, but my mind was dreaming. Listen! My lover is knocking at the door! The Lover to His Beloved:“Open for me, my sister, my darling, my dove, my flawless one! My head is drenched with dew, my hair with the dampness of the night.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.
3 Jeg har tatt av meg kappen; hvordan kan jeg ta den på igjen? Føttene mine er vasket; hvordan kan jeg skitne dem til?
4 Min elskede la hånden på døren, og hjertet mitt ble rørt for ham.
5 Jeg sto opp for å slippe min elskede inn; og hendene mine dryppet av myrra, og fingrene av flytende myrra, på dørens lås.
6 Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
7 Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, løpende over åsene.
9 Min elskede er som en gasell; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gluggene.
10 Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
12 En inngjerdet hage er min søster, min brud; en lukket hage, en hermetisk kilde.
9 Og ganen din som god vin som flyter lett ned for min elskede, beveger seg mildt over mine lepper og tenner.
10 Jeg tilhører min kjære, og hans lengsel er etter meg.
11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
12 La oss tidlig gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om dens unge frukt vises, og om granateplet blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
1 Om natten i min seng lette jeg etter ham som min sjel elsker; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2 Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, på gatene og torgene vil jeg lete etter ham som min sjel elsker; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vekterne som gikk rundt i byen traff på meg; jeg spurte dem: Har dere sett ham som mitt hjerte lengter etter?
4 Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
6 Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røk av røkelse, duftende av myrra og allslags krydder fra kjøpmannen?
9 Du har tatt mitt hjerte, min søster, min brud; du har tatt mitt hjerte, med ett blikk har du tatt det, med én kjede av halsen din!
10 Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn noen parfyme!
13 Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
14 Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
13 Min kjære er som en pose med myrra som hviler hele natten mellom brystene mine.
14 Min elskede er som en klase henna-blomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
15 Du er en kilde av hager, en kilde av levende vann, og strømmende vann fra Libanon.
16 Våkne opp, nordavind; og kom, søravind, blås på min hage, så dens krydder kan komme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og ta av dens gode frukter.
3 Hans venstre hånd under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
7 Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min elskede har gått ned i hagen sin, til krydderbedene, for å finne føde i hagene og plukke liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han finner føde blant liljene.
6 Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Til dagen svale og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell på Bether-fjellene.
13 Du som har ditt hvilested i hagene, venner lytter til din stemme; la meg også høre den.
14 Kom fort, min elskede, og vær som en gasell på krydderfjellene.
1 Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
16 Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
5 Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvinner meg; håret ditt er som en flokk med geiter som hviler på Gileads fjellsider.
4 Ta meg med deg, la oss løpe av sted: kongen har ført meg inn i sitt hus. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette elsker de deg.