1 Korinterbrev 7:16
Hvordan vet du, kone, om du skal frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse din kone?
Hvordan vet du, kone, om du skal frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse din kone?
For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
For hva vet du, kvinne, om du kanskje kan være med på å frelse mannen? Eller hva vet du, mann, om du kanskje kan være med på å frelse kvinnen?
For hva vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
For hva vet du, hustru, om du vil frelse din ektemann? Eller hvordan vet du, ektemann, om du vil frelse din hustru?
For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
For hvordan kan du vite, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du vil frelse din kone?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
For hva vet du, kjære kone, om du skal frelse din ektemann? Eller hvordan kan du, kjære mann, vite om du skal frelse din kone?
For hvordan vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
For hvordan vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
Hvordan vet du, kvinne, om du vil redde din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde din kone?
Hvordan vet du, kone, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
Thi hvad veed du, Hustru! om du kan frelse Manden? eller hvad veed du, Mand! om du kan frelse Hustruen?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
For hvordan vet du, kone, om du kan redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan redde kona di?
For how do you know, O wife, whether you will save your husband? Or how do you know, O husband, whether you will save your wife?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save thy wife?
Hvordan vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
For hvordan vet du, kone, om du vil redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde kona di?
For hvordan kan du, kone, vite at du ikke vil føre til frelse for mannen din? Eller du, mann, at du ikke vil gjøre det samme for din kone?
For{G1063} how{G5101} knowest thou,{G1492} O wife,{G1135} whether{G1487} thou shalt save{G4982} thy husband?{G435} Or{G2228} how{G5101} knowest thou,{G1492} O husband,{G435} whether{G1487} thou shalt save{G4982} thy wife?{G1135}
For{G1063} what{G5101} knowest thou{G1492}{(G5758)}, O wife{G1135}, whether{G1487} thou shalt save{G4982}{(G5692)} thy husband{G435}? or{G2228} how{G5101} knowest thou{G1492}{(G5758)}, O man{G435}, whether{G1487} thou shalt save{G4982}{(G5692)} thy wife{G1135}?
For how knowest thou o woman whether thou shalt save that man or no? Other how knowest thou o man whether thou shalt save that woman or no?
For what knowest thou O woma, whether thou shalt saue ye ma? Or what knowest thou O man, whether thou shalt saue the woman?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt saue thine husband? Or what knowest thou, O man, whether thou shalt saue thy wife?
For howe knowest thou O woman, whether thou shalt saue thy husbande? or how knowest thou O man, whether thou shalt saue thy wyfe?
For what knowest thou, O wife, whether thou shalt save [thy] husband? or how knowest thou, O man, whether thou shalt save [thy] wife?
for what, hast thou known, O wife, whether the husband thou shalt save? or what, hast thou known, O husband, whether the wife thou shalt save?
For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?
For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?
For how may you be certain, O wife, that you will not be the cause of salvation to your husband? or you, O husband, that you may not do the same for your wife?
For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
For how do you know, wife, whether you will bring your husband to salvation? Or how do you know, husband, whether you will bring your wife to salvation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg skulle ønske at alle menn var som meg. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en av det slag, og en annen av det slag.
8 Men jeg sier til de ugifte og enkene, det er godt for dem å forbli som jeg er.
9 Men hvis de ikke har selvkontroll, la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Men til de gifte befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at kvinnen ikke skal forlate sin mann.
11 (Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
12 Men til de andre sier jeg - ikke Herren - dersom en bror har en vantro kone, og hun er tilfreds med å bo sammen med ham, la han ikke forlate henne.
13 Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
14 For den vantro mannen er helliggjort i konen, og den vantro kvinnen er helliggjort i mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15 Men om den vantro drar bort, la det bli en separasjon. Broren eller søsteren er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2 Men på grunn av seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone og hver kvinne ha sin egen mann.
3 La mannen gi sin kone den kjærlighet hun har krav på, og på samme måte også kvinnen til sin mann.
4 Konen har ingen myndighet over sin egen kropp, men mannen. Likeledes har mannen ingen myndighet over sin egen kropp, men konen.
5 Ikke nekt hverandre, bortsett fra etter avtale for en tid, slik at dere kan vie dere til bønn og faste, og så være sammen igjen, slik at Satan ikke frister dere på grunn av mangel på selvkontroll.
26 Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
27 Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du fri fra en kone? Søk ikke en kone.
28 Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet. Hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha trengsler i det jordiske livet, men jeg vil spare dere.
29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så fra nå av, de som har koner, bør være som om de ikke hadde noen;
1 Vet dere ikke, søsken (for jeg taler til folk som kjenner loven), at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2 For en gift kvinne er bundet til mannen ved lov så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3 Hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen mann, vil hun bli kalt en ekteskapsbryter. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryter, selv om hun gifter seg med en annen mann.
38 Så den som gir sin egen jomfru til ekteskap, gjør godt, og den som ikke gir henne til ekteskap, gjør det bedre.
39 En kone er bundet av loven så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening, og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
32 Men jeg ønsker at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte er opptatt av Herrens saker, hvordan han kan glede Herren;
33 men den gifte er opptatt av verdens saker, hvordan han kan glede sin kone.
34 Det er også en forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av Herrens saker, at hun kan være hellig både i kropp og ånd. Men hun som er gift, er opptatt av verdens saker - hvordan hun kan glede sin mann.
35 Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge noen snare for dere, men for det som er passende, og at dere kan være opptatt av Herren uten distraksjon.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun er forbi blomstringens tid, og hvis det er nødvendig, la ham gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
7 Dere menn, leve likedan med deres koner med forståelse og gi kvinnen ære, som det svakere kar, som medarvinger til livets nåde, så deres bønner ikke hindres.
22 Konene skal underordne seg egne menn som for Herren.
23 For mannen er konens hode, slik Kristus også er menighetens hode, han som er frelseren av kroppen.
24 Som menigheten underordner seg Kristus, skal også konene underordne seg sine menn i alle ting.
25 Menn, elsk deres koner, slik Kristus også elsket menigheten og ga seg selv for den;
17 Bare, som Herren har fordelt til hver mann, slik som Gud har kalt hver, slik skal han gå. Det befaler jeg i alle menighetene.
1 Likedan, koner, underordne dere deres egne menn slik at, om noen ikke adlyder Ordet, kan de vinnes ved deres kones oppførsel uten ord;
15 Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må aldri skje!
16 Eller vet dere ikke at den som er forent med en skjøge er ett legeme med henne? For det er sagt: "De to skal bli ett kjød."
32 Dette mysteriet er stort; men jeg taler om Kristus og menigheten.
33 Likeledes må hver av dere elske sin kone som seg selv, og la henne vise respekt for sin mann.
11 Likevel er verken kvinnen uavhengig av mannen, eller mannen uavhengig av kvinnen, i Herren.
28 På samme måte bør menn elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
24 Brødre, la hver mann, uansett tilstand han var kalt i, forbli i den tilstanden med Gud.
36 Hva? Var det fra dere at Guds ord gikk ut? Eller kom det bare til dere?
18 Hustruer, underordne dere deres menn, slik det sømmer seg i Herren.
5 (for hvis en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan kan han da ta seg av Guds forsamling?)
7 Er det noen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til seg? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal dø i slaget, og en annen tar henne.
15 men hun skal bli frelst gjennom barnefødsel, dersom de fortsetter i tro, kjærlighet og helliggjørelse med besinnelse.
7 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone,
3 Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.