1 Kongebok 13:4
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.
And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.
And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.
And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Også alteret ble revet i stykker, og asken spredt fra alteret etter tegnet som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
6Kongen svarte gudsmannen: Be om gunsten fra Herren din Gud, og be for meg, så min hånd kan bli restaurert. Gudsmannen ba Herren, og kongens hånd ble restaurert og ble som før.
1Se, en gudsmann kom fra Juda til Betel etter Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
2Han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Altar, alter, så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes til Davids hus; han skal ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
3Samme dag ga han et tegn og sa: Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal rives i stykker, og asken som er på det skal spres.
32For det ordet han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene på offerhaugene i Samarias byer, skal sannelig skje.
33Etter dette vendte Jeroboam ikke fra sin onde vei, men gjorde igjen prester for offerhaugene fra alle folkene; hvem som helst som ville, viet han som prester for offerhaugene.
34Dette ble en synd for Jeroboams hus, slik at det ble utryddet og ødelagt fra jordens overflate.
6Jahve sa videre til ham: "Stikk nå hånden din inn i kappen din." Han stakk hånden inn i kappen, og da han tok den ut, se, var hånden spedalsk, så hvit som snø.
7Han sa: "Stikk hånden din inn i kappen igjen." Han stakk hånden inn i kappen igjen, og da han tok den ut, var den som resten av hans kropp.
7Han sa: Ta det opp. Så rakte han ut hånden og tok det.
15Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Han sa til Israels konge: Legg hånden på buen; og han la sin hånd på den. Elisha la sine hender på kongens hender.
15Alteren ved Betel og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, han som forledet Israel til synd, rev han ned. Han brente offerhaugen, malte den til støv og brente Astarte.
14Herren vil også reise opp en konge over Israel, som skal utrydde Jeroboams hus den dagen: hva er da? Selv nå.
7Gå og si til Jeroboam: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har opphøyet deg fra folket og gjort deg til fyrste over mitt folk Israel,
21Han ropte til gudsmannen som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt det bud du fikk av Herren din Gud,
15Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens kongedømme i hendene på Davids sønner; og dere er en stor mengde, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
13Så sa han til mannen: "Rekk ut hånden din." Han rakte den ut, og den ble helbredet, like frisk som den andre.
15Da ropte Judas menn høyt, og da Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
3Tal til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si,
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
17Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til Guds mann, som kom fra Juda og forkynte det du har gjort med alteret i Betel.
10Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus, og vil utrydde hver mannsperson fra Jeroboams slekt, både den som er i huset og den som er fri i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus, som man feier bort møkk, til det er helt borte.
17Kongen satte den kapteinen han støttet seg på til å ha oppsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som mannen av Gud hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de tok Jeroboam, sønn av Nebat, til konge; og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å begå stor synd.
28Jeroboam var en dyktig mann, og Salomo så den unge mannen at han var dugelig, og satte ham over alle arbeidsfolkene i Josefs hus.
14"For den dagen jeg gjengjelder Israels overtredelser mot ham, skal jeg også gjengjelde Betels altrene; alterhornene skal kuttes av og falle til jorden.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om det, (for han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo), vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
20Jeroboam fikk heller ikke igjen styrke i Abias dager; og Herren slo ham, og han døde.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om dette (han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo),
3sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
4Abia stilte seg opp på Semarajim-fjellet, som ligger i Efraims høyland, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende seg tilbake til deres herre, til Rehabeam, kongen av Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
26Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda, en tjener av Salomo, hvis mor het Serua, en enke, reiste også hånden mot kongen.
16Han vil gi opp Israel på grunn av Jeroboams synder, som han har syndet og som han har fått Israel til å synde med.
17Jeroboams kone reiste seg, dro av sted og kom til Tirsa. Idet hun kom til terskelen til huset, døde barnet.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
11Nå bodde det en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham om alle de handlingene gudsmannen hadde utført den dagen i Betel. Ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også sin far.
30for Jeroboams synder som han syndet, og som han fikk Israel til å synde med, fordi han tirret Herren, Israels Gud, til vrede.
4Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og gikk til Silo, og kom til huset til Ahija. Ahija kunne ikke se, for øynene hans var svekket av alder.
12Stå derfor opp, gå til ditt hus; når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
14For levittene forlot sine landsbyer og sin eiendom, og kom til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner forkastet dem, slik at de ikke kunne være prester for Herren.
31Han sa til Jeroboam: Ta ti stykker; for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.
5Herren rammet kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde, og han bodde i et adskilt hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for husholdningen og dømte folket i landet.
10Da sendte presteren Amasja i Betel til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: "Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus. Landet tåler ikke alle hans ord.
4Jeg vil strekke ut min hånd mot Juda og mot alle innbyggerne i Jerusalem. Jeg vil utrydde resten av Baal fra dette stedet: navnet på de avgudsdyrkende prestene,