1 Samuelsbok 20:25

Norsk oversettelse av Webster

Kongen satt på sitt sete, slik som ved andre ganger, på setet ved veggen; Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side; men Davids plass var tom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:18 : 18 Deretter sa Jonatan til ham: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom."
  • Dom 16:20 : 20 Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Så gjemte David seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

  • 80%

    26Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."

    27Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"

    28Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

  • 75%

    18Deretter sa Jonatan til ham: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom."

    19Når du har vært borte i tre dager, skal du dra hurtig ned og komme til det stedet hvor du gjemte deg den gang saken var alvorlig, og bli værende ved steinen Ezel.

  • 7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.

  • 73%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

    3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

    4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.

  • 5David sa til Jonatan: "Se, i morgen er det nymåne, og jeg burde sitte med kongen til bords, men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden på den tredje dagen."

  • 73%

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.

    35Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir, og David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folket var leiret rundt ham.

  • 22David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 71%

    3Han kom til sauekveene ved veien der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og hans menn var innerst i hulen.

    4Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.

  • 10Saul forsøkte å kaste spydet gjennom David og inn i veggen, men David slapp unna for Saul, og spydet ble sittende i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.

  • 3Saul slo leir på Hachilas høyde, som ligger mot ørkenen, langs veien. Men David ble i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham i ødemarken.

  • 6Saul fikk høre at David var oppdaget, sammen med mennene som var med ham. Saul satt da i Gibea under tamarisk-treet i Rama, med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.

  • 26Saul befant seg på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden; og David skyndte seg for å komme unna på grunn av frykt for Saul, for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.

  • 10å overføre kongeriket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Seba.»

  • 40Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

  • 17David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 70%

    11og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.

  • 22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 22Samuel tok Saul og hans tjener med seg, og førte dem inn i gjesterommet, og satte dem på den beste plassen blant de som var innbudt, omkring tretti personer.

  • 16Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, holdt til i Geba i Benjamin, men filisterne slo leir i Mikmasj.

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 5David gikk hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; og Saul satte ham over krigsfolket, og det var godt i folkets øyne og også i øynene til Sauls tjenere.

  • 18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 25Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.

  • 1David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"

  • 10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.

  • 15David så at Saul var kommet ut for å søke hans liv, og David var i Zif-ørkenen i skogen.

  • 22Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.

  • 41Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.