1 Samuelsbok 20:26

Norsk oversettelse av Webster

Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 15:5 : 5 Enhver som rører ved sengen hans, skal vaske klærne sine, bade seg i vann, og være uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:24 : 24 Ved disse blir dere urene: hvem som helst som rører ved kadaveret av dem blir uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:27 : 27 Hva som enn går på sine poter, blant alle dyr som går på fire, er urent for dere. Hvem som helst som rører deres kadaver blir uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:31 : 31 Disse er urene for dere blant alt som kryper. Hvem som helst som rører dem når de er døde, blir uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:40 : 40 Den som spiser av dens kadaver, skal vaske sine klær og være uren til kvelden. Også den som bærer dens kadaver, skal vaske sine klær og være uren til kvelden.
  • 3 Mos 15:16-17 : 16 Når en mann har utslipp av sæd, skal han bade hele kroppen i vann og være uren til kvelden. 17 Ethvert plagg og enhver skinn som sæden er på, skal vaskes med vann, og være urene til kvelden.
  • 3 Mos 15:19-21 : 19 Når en kvinne har utflod, og utfloden er blod, skal hun være uren i syv dager; og enhver som rører ved henne, skal være uren til kvelden. 20 Alt hun ligger på under sin urenhet, skal være urent. Alt hun sitter på, skal være urent. 21 Den som rører ved sengen hennes, skal vaske klærne sine, bade seg i vann, og være uren til kvelden.
  • 4 Mos 19:16 : 16 Den som utendørs rører ved en som er drept med sverd, et lik, en menneskeknokkel eller en grav, skal være uren i syv dager.
  • 1 Sam 16:5 : 5 Han sa: Med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Helliggjør dere og kom med meg til offeret. Han helliget Isai og hans sønner, og kalte dem til offeret.
  • 3 Mos 7:20-21 : 20 men sjelen som spiser kjøttet av fredsofferet, som tilhører Herren, mens han har sin urenhet på seg, den sjelen skal avskjæres fra sitt folk. 21 Når noen berører noe urent, en menneskelig urenhet, eller et urent dyr, eller noen uren avskyelighet, og spiser noe av kjøttet av fredsofferet, som tilhører Herren, den sjelen skal avskjæres fra sitt folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    27Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"

    28Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

    29Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."

    30Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa: "Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?"

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.

  • 79%

    24Så gjemte David seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

    25Kongen satt på sitt sete, slik som ved andre ganger, på setet ved veggen; Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side; men Davids plass var tom.

  • 20Da falt Saul straks langflat på jorden og ble fylt av frykt over Samuels ord. Han hadde nemlig ikke spist noe hele dagen og natten, så han hadde ingen styrke igjen.

  • 72%

    24Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; og han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget sitt eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.

    25Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?

  • 72%

    37Saul spurte råd fra Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Saul sa: Kom hit, alle dere høvdinger blant folket, og se og forstå hva denne synden er i dag.

    39For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

  • 71%

    6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.

  • 24Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.

  • 70%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 9Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 5David sa til Jonatan: "Se, i morgen er det nymåne, og jeg burde sitte med kongen til bords, men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden på den tredje dagen."

  • 22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 22Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 69%

    3Han kom til sauekveene ved veien der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og hans menn var innerst i hulen.

    4Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.

    5Etterpå hendte det at Davids hjerte slo ham, fordi han hadde skåret av kanten på Sauls kappe.

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»

  • 68%

    1David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"

    2Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."

  • 9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 24Han tok også av seg klærne og profeterte foran Samuel, og lå der naken hele den dagen og natten. Derfor sier man: "Er også Saul blant profetene?"

  • 11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen de fastsatte dagene, og at filisterne samlet seg i Mikmasj,

  • 7Så stoppet David sine menn med disse ord og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og dro sin vei.

  • 14Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.

  • 12Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.

  • 10Det skjedde neste dag at en ond ånd fra Gud kom mektig over Saul, og han profeterte inne i huset mens David spilte på harpen, som han gjorde dag etter dag. Saul hadde spydet sitt i hånden;

  • 12Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"

  • 68%

    20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn; for Israels konge er kommet for å lete etter en loppe, slik en jakter en rapphøne i fjellene.

    21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.

  • 17David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 4Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.