1 Samuelsbok 18:2

Norsk oversettelse av Webster

Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 17:15 : 15 David dro frem og tilbake mellom Saul og for å vokte sauene for sin far i Betlehem.
  • 1 Sam 16:21-23 : 21 David kom til Saul og stod frem for ham, og han elsket ham meget; og han ble hans våpenbærer. 22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne. 23 Når den onde ånden fra Gud var over Saul, tok David harpen og spilte. Saul fikk lindring og kjente seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 79%

    3Da inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 77%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

    3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

    4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.

  • 77%

    17Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.

    18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 76%

    26Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."

    27Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"

    28Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

    29Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."

  • 22David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.

  • 75%

    6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 9Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.

  • 75%

    11og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.

    13Derfor fjernet Saul ham fra seg og gjorde ham til fører over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.

  • 74%

    21Saul sa: Jeg skal gi henne til ham, så hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn for andre gang.

    22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.

  • 73%

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.

    35Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 73%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."

    17Jonatan fikk David til å sverge igjen, for den kjærligheten han hadde til ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 29Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 17David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

  • 46Da vendte Saul tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.

  • 11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

  • 22Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 72%

    41Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.

  • 13Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 2Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 7Så stoppet David sine menn med disse ord og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og dro sin vei.

  • 12David gikk og hentet Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde tatt dem fra Bet-Sjans gate, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul i Gilboa;

  • 57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 17Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.

  • 9Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

  • 52Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en mektig mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.