2 Samuelsbok 7:1
Det skjedde da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Det skjedde da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt om fra alle hans fiender,
Det skjedde, da kongen hadde slått seg ned i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt omkring.
Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.
Og det skjedde da kongen bosatte seg i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle sine fiender.
Og det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham hvile fra alle hans fiender rundt omkring,
Og det skjedde, da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt seg fra alle sine fiender;
Da kongen satt i sitt hus og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiender rundt omkring,
Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
Og det skjedde at da kongen satt i sitt hus, og HERREN hadde gitt ham hvile fra alle sine fiender;
Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle fiendene rundt omkring,
Now when the king was settled in his house, and the LORD had given him rest from all of his enemies around him,
Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham hvile fra alle hans fiender rundt omkring, skjedde det at...
Og det skede, der Kongen sad i sit Huus, og Herren havde skaffet ham Rolighed trindt omkring for alle hans Fjender,
And it came to pass, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest round about from all his enemies;
Det skjedde da kongen satt i huset sitt, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt ham,
And it happened, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest around from all his enemies;
And it came to pass, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest round about from all his enemies;
Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Da nå kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra all krig rundt omkring;
Now whan the kynge sat in his house, and the LORDE had geuen him rest from all his enemies on euery syde,
Afterwarde when the King sate in his house and the Lorde had giuen him rest rounde about from all his enemies,
Afterward when the king sate in his house, & the Lord had geuen him rest round about from all his enemies,
¶ And it came to pass, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest round about from all his enemies;
And it cometh to pass, when the king sat in his house, and Jehovah hath given rest to him round about, from all his enemies,
And it came to pass, when the king dwelt in his house, and Jehovah had given him rest from all his enemies round about,
And it came to pass, when the king dwelt in his house, and Jehovah had given him rest from all his enemies round about,
Now when the king was living in his house, and the Lord had given him rest from war on every side;
It happened, when the king lived in his house, and Yahweh had given him rest from all his enemies all around,
The Lord Establishes a Covenant with David The king settled into his palace, for the LORD gave him relief from all his enemies on all sides.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker.
3Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Herren er med deg.
4Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus til å bo i?
1Det skjedde, da David bodde i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduker.
2Natan sa til David: Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.
3Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
16Ditt hus og ditt rike skal bestå for evig for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet for evighet.
17I samsvar med alle disse ord og i samsvar med hele denne åpenbaring talte Natan til David.
18Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
19Dette var enda for lite i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; og dette etter menneskelige forhold, Herre Gud!
11og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel; og jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Herren forkynner også for deg at Herren vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er til ende, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal utgå fra ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans rike.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil sette hans kongedømmes trone fast for evig.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
3Du vet hvordan min far David ikke kunne bygge et hus for navnet til Herren sin Gud på grunn av krigene som omgav ham, inntil Herren la dem under hans føtter.
4Men nå har Herren min Gud gitt meg fred på alle kanter; det er verken fiender eller onde hendelser.
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for navnet til Herren min Gud, slik Herren talte til David min far og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be denne bønn til deg.
10Den treogtyvende dagen i den syvende måneden sendte han folket av sted til deres telt, glade og med hjerter som frydet seg over den godhet som Yahweh hadde vist David, Salomo og sitt folk Israel.
11Slik fullførte Salomo Yahwehs hus og kongens hus; og alt som Salomo hadde i sitt hjerte å gjøre i Yahwehs hus og i sitt eget hus, lyktes godt.
12Yahweh viste seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet for meg som et hus for offer.
22Mens hun ennå snakket med kongen, kom profeten Natan inn.
23De fortalte kongen og sa: Se, profeten Natan er her. Da han kom inn for kongen, bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal regjere etter meg og skal sitte på min trone?
7I alle steder hvor jeg har vandret blant Israels barn, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å være hyrde over mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
1Da Salomo hadde fullført byggingen av Herrens hus, kongens slott, og alt det Salomo ønsket å gjøre,
9Se, en sønn skal bli født til deg, som skal være en fredens mann; og jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring; for hans navn skal være Salomo, og jeg vil gi fred og stillhet til Israel i hans dager.
25Nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, stadfeste det for evig, og gjør som du har talt.
6Han bygde festningsbyer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig i de årene, fordi Herren hadde gitt ham fred.
2Så reiste kong David seg opp og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk: For meg var det i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, og som fotskammel for vår Gud; og jeg hadde gjort klart til byggingen.
25For David sa, Yahweh, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile; og han bor i Jerusalem for alltid:
14Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
46Også Salomo sitter nå på kongedømmets trone.
7Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
10Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg opp i stedet for min far David, og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
10og som fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil ydmyke alle dine fiender. Jeg sier deg også at Herren vil bygge deg et hus.
7Nå var det i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd hans kongerike for sitt folk Israels skyld.
47Men det var Salomo som bygde ham et hus.
27Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
20Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
1[David] bygde hus til seg selv i Davids by, og han gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
3Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
6Overalt hvor jeg vandret blant hele Israel, talte jeg et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være hyrder for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Han laget tronehallen hvor han skulle dømme, domshallen: den var dekket med seder fra gulv til tak.