Apostlenes gjerninger 7:5
Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ingen eiendom der, ikke engang så mye som å sette sin fot på; likevel lovet han at han ville gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, da han ennå ikke hadde noen sønn.
Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotbredde av jord. Men han lovet å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
Han ga ham imidlertid ingen arv der, ikke engang et sted å sette foten – likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere, selv da han ennå ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
But God gave him no inheritance here, not even enough ground to set his foot on. He promised that he would give it to him as a possession and to his descendants after him, even though at that time Abraham had no child.
Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Og han gav ham Intet deraf til Eie, end ikke en Fodbred; og (dog) lovede han ham at give ham det til Besiddelse, og hans Afkom efter ham, enddog han intet Barn havde.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn.
And He gave him no inheritance in it, not even enough to set his foot on; yet he promised that He would give it to him for a possession, and to his descendants after him, when as yet he had no child.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.
Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
and{G2532} he gave{G1325} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it,{G846} no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on:{G4228} and{G2532} he promised{G1861} that he would give{G1325} it{G1325} to him{G846} in{G1519} possession,{G2697} and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him,{G846} when [as yet] he{G846} had{G5607} no{G3756} child.{G5043}
And{G2532} he gave{G1325}{(G5656)} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it{G846}, no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on{G968}: yet{G2532} he promised{G1861}{(G5662)} that he would give{G1325}{(G5629)} it{G846} to him{G846} for{G1519} a possession{G2697}, and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him{G846}, when as yet he{G846} had{G5607}{(G5752)} no{G3756} child{G5043}.
and he gave him none inheritaunce in it no not the bredeth of a fote: but promised yt he wolde geve it to him to possesse and to his seed after him when as yet he had no chylde.
and gaue him no enheritauce therin, no not ye bredth of a fote: and promysed him, that he wolde geue it him to possesse, and to his sede after him, whan as yet he had no childe.
And hee gaue him none inheritance in it, no, not the bredth of a foote: yet he promised that he would giue it to him for a possession, and to his seede after him, when as yet hee had no childe.
And he gaue hym none inheritaunce in it, no not the breadth of a foote: and promised that he woulde geue it to hym to possesse, and to his seede after hym, when as yet he had no chylde.
And he gave him none inheritance in it, no, not [so much as] to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
and He gave him no inheritance in it, not even a footstep, and did promise to give it to him for a possession, and to his seed after him -- he having no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when `as yet' he had no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
And God gave him no heritage in it, not even enough to put his foot on: but he gave him an undertaking that he would give it to him and to his children after him, though he had no child at that time.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
He did not give any of it to him for an inheritance, not even a foot of ground, yet God promised to give it to him as his possession, and to his descendants after him, even though Abraham as yet had no child.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han sa: "Brødre og fedre, lytt. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan,
3 og sa til ham: 'Dra ut av ditt land og fra din slekt, og kom til et land jeg vil vise deg.'
4 Da dro han ut fra Kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Derfra, etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet hvor dere nå bor.
6 Gud talte slik: at hans etterkommere ville bo som fremmede i et land tilhørende andre, og at de ville bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år.
2 Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går barnløs, og en som skal arve mitt hus er Eliezer fra Damaskus?"
3 Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
4 Men se, Herrens ord kom til ham, og sa: "Denne mannen skal ikke være din arving, men en som kommer fra ditt eget legeme skal være din arving."
5 Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
11 Sier: "Til deg vil jeg gi Kanaans land, arven som lotten deres."
7 Herren sa til ham: "Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom."
8 Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
12 Landet som jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet."
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro bodde han som en fremmed i det lovede land, som i et land som ikke tilhørte ham, i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til den samme løftenen.
4 og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din etterkommere, så du kan ta i eie det landet hvor du ferdes, som Gud ga til Abraham.»
7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere gjennom deres generasjoner som en evig pakt, til å være en Gud for deg og for dine etterkommere.
8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet du reiser i, hele Kanaan, som en evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.»
7 Herren viste seg for Abram og sa: "Jeg vil gi dette landet til din ætt." Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
18 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som din arv.
6 Men han som ikke er regnet blant dem etter slektsregisteret, har tatt tiende fra Abraham og har velsignet ham som hadde løftene.
18 Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
15 for hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
5 Abraham ga alt det han eide til Isak,
3 Bo som innflytter i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
17 Stå opp og gå gjennom landet, på dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."
13 For løftet til Abraham og hans ætt om at han skulle få verden til arv, kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
17 Men etter hvert som tiden for løftet nærmet seg, det som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og økte i mengde i Egypt,
7 Heller ikke er alle barn fordi de er Abrahams ætt. Men i Isak skal din ætt nevnes.
5 Strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som en fotsålengde; for Se'ir-fjellet har jeg gitt til Esau som eiendom.
13 For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.
13 Se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på vil jeg gi deg og dine etterkommere.
4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet der de levde som fremmede.
3 For Moses hadde gitt arven til de to og en halv stammene øst for Jordan, men levittene fikk ingen arvedel blant dem.
10 for han var ennå i sin fars legeme da Melkisedek møtte ham.
10 Hvis han ikke har noen brødre, skal du gi arven til hans fars brødre.
11 Hvis hans far ikke har noen brødre, skal du gi arven til den nærmeste slektningen i hans familie, og han skal overta den. Dette skal være en lov for Israels barn, som Herren befalte Moses.
13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv, og sa til dem: 'Jeg vil multiplisere deres ætt som stjernene på himmelen, og hele dette landet jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.'"
18 Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufrat-elven:
3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gjør hans ætt tallrik og ga ham Isak.
4 Jeg ga Isak Jakob og Esau. Esau fikk Seirs fjell å eie, men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
19 Da han hadde tilintetgjort sju folkeslag i Kanaans land, ga han dem deres land som arvelodd i omkring fire hundre og femti år.
8 Du fant hans hjerte trofast mot deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene til hans etterkommere. Du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig.
18 han som det var sagt til: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
16 Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke "og ættene," som om det var mange, men som om det var én: "og din ætt," som er Kristus.
9 Derfor har Levi ingen del eller arv sammen med sine brødre; Herren er hans arv, slik som Herren din Gud talte til ham.)
45 Dette hentet også våre fedre, med Josva som førte det inn da de tok landene i eie fra de nasjonene Gud fordrev foran dem, inntil Davids tid,
9 Pakten han gjorde med Abraham, sin ed til Isak,