Apostlenes gjerninger 7:17

Norsk oversettelse av Webster

Men etter hvert som tiden for løftet nærmet seg, det som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og økte i mengde i Egypt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:6 : 6 Gud talte slik: at hans etterkommere ville bo som fremmede i et land tilhørende andre, og at de ville bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år.
  • Apg 13:17 : 17 Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket mens de bodde som fremmede i landet Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
  • 2 Pet 3:8-9 : 8 Men glem ikke dette ene, kjære: at én dag er for Herren som tusen år, og tusen år som én dag. 9 Herren er ikke sen med sitt løfte, slik som noen mener senhet, men han er tålmodig med oss, idet han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
  • 1 Mos 15:13-16 : 13 Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år. 14 Men den folken jeg vil dømme; deretter skal de dra ut med store rikdommer." 15 Men du skal gå til dine fedre i fred og bli begravet i en høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de komme hit igjen, for amorittenes synd er ennå ikke fullført."
  • 2 Mos 1:7-9 : 7 Israels barn var fruktbare, de økte sterkt i antall og ble meget mektige; og landet ble fylt av dem. 8 Det kom en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef. 9 Han sa til sitt folk: «Se, Israels barns folk er flere og sterkere enn vi. 10 Kom, la oss handle klokt mot dem, for at de ikke skal bli flere, for dersom det blir krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og flykte fra landet.» 11 Derfor satte de slavefogder over dem for å undertrykke dem med tungt arbeid. De bygde lagerbyer for Farao: Pitom og Ramses. 12 Men jo mer de undertrykte dem, desto mer ble de mange og spredte seg. De ble engstelige på grunn av Israels barn.
  • 2 Mos 1:20 : 20 Gud handlet vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble meget mektige.
  • Sal 105:24-25 : 24 Han økte sitt folk stort, og gjorde dem mektigere enn deres motstandere. 25 Han vendte folkets hjerter til å hate hans folk, til å pønske mot hans tjenere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    18 inntil det sto fram en annen konge, som ikke kjente Josef.

    19 Den samme utnyttet vår slekt og mishandlet våre fedre, og tvang dem til å kaste ut sine spedbarn, så de ikke skulle bli i live.

  • Apg 7:4-13
    10 vers
    78%

    4 Da dro han ut fra Kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Derfra, etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet hvor dere nå bor.

    5 Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.

    6 Gud talte slik: at hans etterkommere ville bo som fremmede i et land tilhørende andre, og at de ville bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år.

    7 'Den nasjonen de skal være treller for, vil jeg dømme,' sa Gud, 'og deretter skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.'

    8 Han ga ham omskjærelsens pakt. Så ble Abraham far til Isak og omskåret ham den åttende dagen. Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til de tolv patriarkene.

    9 Patriarkene ble sjalu på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham,

    10 og reddet ham ut av alle hans trengsler, og ga ham gunst og visdom foran Farao, kongen av Egypt. Han gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus.

    11 Nå kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød. Våre fedre fant ingen mat.

    12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit første gang.

    13 Andre gang ble Josef kjent for sine brødre, og Josefs slektskap ble gjort kjent for Farao.

  • 77%

    7 Israels barn var fruktbare, de økte sterkt i antall og ble meget mektige; og landet ble fylt av dem.

    8 Det kom en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef.

    9 Han sa til sitt folk: «Se, Israels barns folk er flere og sterkere enn vi.

  • 76%

    27 Israel bodde i Egypts land, i landet Goshen; de fikk eiendom der, var fruktbare og ble svært mangfoldige.

    28 Jakob levde i Egypts land i sytten år. Så Jakobs levetid, årene av hans liv, var hundre og førtisju år.

  • 73%

    15 Jakob dro ned til Egypt, og han døde der, han selv og våre fedre.

    16 De ble ført tilbake til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger fra Hamors barn i Sikem.

  • 73%

    23 Det skjedde i løpet av de mange dagene at kongen av Egypt døde, og Israels barn stønnet under trelldommen, og de ropte; og deres klager nådde opp til Gud på grunn av trelldommen.

    24 Gud hørte deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.

  • 8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 5 Alle som kom fra Jakobs slekt var sytti sjeler, og Josef var allerede i Egypt.

  • 15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:

  • 12 Men jo mer de undertrykte dem, desto mer ble de mange og spredte seg. De ble engstelige på grunn av Israels barn.

  • 71%

    4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet der de levde som fremmede.

    5 Jeg har hørt israelittenes klager, dem som egypterne holder i slaveri, og jeg har husket min pakt.

  • 40 Nå var den tiden Israels barn bodde i Egypt firehundre og tretti år.

  • 19 Moses tok med seg Josefs ben, for han hadde latt Israels barn sverge og si: "Gud vil visselig besøke dere, og dere skal ta mine ben med dere opp herfra."

  • 17 Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket mens de bodde som fremmede i landet Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • 2 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.»

  • 13 For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,

  • 8 men fordi Herren elsker dere, og fordi han ville holde den ed han sverget til deres fedre, førte Herren deg ut med sterk hånd og løste deg fra slavehuset, fra hånden til Farao, kongen av Egypt.

  • 19 Da dere var få i antall, ja, svært få og fremmede i landet.

  • 17 Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelse til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter med melk og honning.'"

  • 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gjør hans ætt tallrik og ga ham Isak.

  • 39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 2 Han sa: "Brødre og fedre, lytt. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan,

  • 29 Se, det skal komme syv år med stor overflod i hele Egypt.

  • 13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv, og sa til dem: 'Jeg vil multiplisere deres ætt som stjernene på himmelen, og hele dette landet jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.'"

  • 5 Egyptene skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte."

  • 20 Gud handlet vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble meget mektige.

  • 7 Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

  • 6 De tok med seg buskapen og eiendelene som de hadde anskaffet i Kanaans land, og de kom til Egypt — Jakob og hele hans ætt med ham.

  • 13 Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • 7 Josef førte Jakob, sin far, fram for farao, og Jakob velsignet farao.

  • 8 Jeg vil føre dere til det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.'"