Forkynneren 1:8
Alle ting er fulle av tretthet, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er fulle av tretthet, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
Alle ting er slitsomme, ingen kan uttrykke det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
All things are wearisome, more than one can say. The eye never has enough of seeing, nor the ear its fill of hearing.
Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle (disse) Ting ere møisommelige, Ingen kan udsige det; Øiet mættes ei af at see, og Øret fyldes ei af at høre.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av slitsomhet; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fullt av å høre.
All things are full of labor; man cannot express it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er fulle av tretthet; mennesket kan ikke fortelle deres historie: øyet får aldri nok av å se, eller øret av å høre.
All thinges are so harde, yt no ma can expresse them. The eye is not satisfied wt sight, the eare is not fylled wt hearinge.
All things are full of labour: man cannot vtter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the eare filled with hearing.
All thinges are so harde to be knowen, that no man can expresse them: The eye is not satisfied with sight, the eare is not fylled with hearyng.
All things [are] full of labour; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor filled is the ear from hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter `it': the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter [it] : the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man may not give their story: the eye has never enough of its seeing, or the ear of its hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All this monotony is tiresome; no one can bear to describe it: The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever content with hearing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Det som har vært, er det som skal være; og det som er gjort, er det som skal gjøres: det er intet nytt under solen.
10Er det noe om hvilket man kan si, "Se, dette er nytt?" Det har vært lenge siden, i tidene som var før oss.
11Det finnes ikke minne om de tidligere ting; heller ikke skal det være minne om de senere blant dem som kommer etter.
7All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til stedet hvor elvene renner, der renner de igjen.
13Jeg la mitt hjerte til for å søke og utforske med visdom alt som gjøres under himmelen. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskets barn å plages med.
14Jeg har sett alle gjerningene som gjøres under solen; og se, alt er tomhet og jaging etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes; og det som mangler, kan ikke telles.
16Da jeg henga meg til å forstå visdom, og å se på det arbeidet som blir gjort på jorden (for det finnes dem som verken dag eller natt ser søvn med øynene),
17da så jeg alle Guds gjerninger, at mennesket ikke kan finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen; for uansett hvor mye en mann strever etter å finne det ut, vil han ikke klare det. Ja, selv om en vis mann tror han kan forstå det, vil han ikke kunne finne det.
10Alt det øynene mine ønsket, lot jeg dem få. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på det arbeidet jeg hadde arbeidet med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
6Bedre er en håndfull med ro, enn to hender fulle med strev og jag etter vind.
7Så vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
2"Forgjengelighetens forgjengeligheter," sier Forkynneren; "Forgjengelighetens forgjengeligheter, alt er forgjengelighet."
3Hva tjener et menneske på alt sitt arbeid som han strever med under solen?
20Derfor begynte jeg å la mitt hjerte fortvile over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel må han la det bli del av en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og en stor ondskap.
22Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
23For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
24Det er ingenting bedre for en mann enn at han spiser og drikker, og får sin sjel til å glede seg i sitt arbeid. Også dette så jeg, at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
9Bedre er det å se med øynene enn å streife om med ønsket. Dette er også meningsløshet og et jag etter vinden.
10Det som har vært, har fått navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; heller ikke kan han strides med den som er mektigere enn han.
11For det finnes mange ord som skaper meningsløshet. Hva gagner det mennesket?
16Det var ingen ende på alt folket, alle dem han hersket over—men de som kommer etter, skal ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
20Sheol og Abaddon blir aldri mett, og menneskets øyne blir aldri tilfredsstilt.
8Fåfenger som fåfenger, sier Predikeren; alt er fåfengt!
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskenes barn å bære.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter, uten at de kan finne ut av det arbeidet Gud har gjort fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
16Dette er også en sørgelig ulykke, at han skal gå som han kom. Hva gagn har han av å streve for vinden?
12Videre, min sønn, bli formanet: Det er ingen ende på å lage mange bøker; og mye studium er en trøtthet for kroppen.
10Den som elsker sølv, blir ikke tilfreds med sølv; heller ikke den som elsker overflod, med økt rikdom: også dette er forgjeves.
11Når rikdommen vokser, vokser også de som spiser den; og hva annet har eieren igjen enn å se at den blir fortært?
4Så så jeg at all flid og dyktighet som er en manns nabos misunnelse. Også dette er tomhet og jag etter vind.
17Så jeg hatet livet, fordi arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg; for alt er tomhet og jag etter vind.
8Ja, om en mann lever mange år, la ham glede seg i alle; men han må også huske mørkets dager, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forfengelighet.
1Se, mitt øye har sett alt dette, mitt øre har hørt det og forstått det.
3Dette er en ond ting i alt som gjøres under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i hjertet deres mens de lever, og etter det går de til de døde.
18Se, det jeg har sett være godt og passende er for en å spise og drikke, og å glede seg over sitt arbeid, som han strever med under solen, alle de dager Gud har gitt ham; for dette er hans del.
1For alt dette la jeg på hjertet mitt, også for å utforske dette: at de rettferdige, de kloke, og deres gjerninger er i Guds hånd; enten det er kjærlighet eller hat, vet mennesket det ikke; alt ligger foran dem.
1Det finnes et ondt jeg har sett under solen, og det hviler tungt på mennesker:
22Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans alminnelige del: for hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
17Jeg la mitt hjerte til for å kjenne visdom, og for å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette var et jag etter vind.
18For med mye visdom kommer mye sorg; og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
15Det som er, har vært lenge før, og det som skal komme, har vært lenge før: Gud henter frem igjen det som har passert.
3De som ser, skal få skarpt syn, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.