Forkynneren 3:2
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det plantede;
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det plantede;
En tid til å bli født, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å ta opp det som er plantet;
Det er en tid for å fødes, og en tid for å dø, en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede,
En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
A time to be born and a time to die; a time to plant and a time to uproot what is planted.
En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
Der er Tid at fødes, og Tid at døe, Tid at plante, og Tid at oprykke det Plantede,
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rydde bort det som er plantet.
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up what is planted;
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
En tid til å føde, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
en tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid for å bli født og en tid for å dø; en tid for å plante og en tid for å dra opp;
a time{H6256} to be born,{H3205} and a time{H6256} to die;{H4191} a time{H6256} to plant,{H5193} and a time{H6256} to pluck up{H6131} that which is planted;{H5193}
A time{H6256} to be born{H3205}{(H8800)}, and a time{H6256} to die{H4191}{(H8800)}; a time{H6256} to plant{H5193}{(H8800)}, and a time{H6256} to pluck up{H6131}{(H8800)} that which is planted{H5193}{(H8803)};
There is a tyme to be borne, and a tyme to dye. There is a tyme to plate, and a tyme to plucke vp the thinge, yt is planted:
A time to bee borne, and a time to die: a time to plant, and a time to plucke vp that which is planted.
There is a tyme to be borne, and a tyme to dye: there is a tyme to plant, and a tyme to plucke vp the thyng that is planted.
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up [that which is] planted;
A time to bring forth, And a time to die. A time to plant, And a time to eradicate the planted.
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
A time for birth and a time for death; a time for planting and a time for uprooting;
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to uproot what was planted;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 For alt er det en tid, en tid for hvert formål under himmelen:
3 En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;
4 En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;
5 En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra å omfavne;
6 En tid til å søke, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
7 En tid til å rive i stykker, og en tid til å sy; en tid til å tie, og en tid til å tale;
8 En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.
9 Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10 Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskenes barn å bære.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter, uten at de kan finne ut av det arbeidet Gud har gjort fra begynnelsen til enden.
12 Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
6 For det finnes en tid og en måte for hvert formål, selv om menneskets elendighet er tung å bære.
15 Det som er, har vært lenge før, og det som skal komme, har vært lenge før: Gud henter frem igjen det som har passert.
16 Dessuten så jeg under solen, på rettens sted, at urett var der; og på rettferdighetens sted, at urett var der.
17 Jeg sa i mitt hjerte: "Gud vil dømme den rettferdige og den ugudelige, for der er en tid for hvert formål og for hvert arbeid."
19 For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
20 Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet igjen.
9 Alt dette har jeg sett og lagt minnet til alle gjerninger som blir gjort under solen. Det er en tid når en mann har makt over en annen til hans skade.
2 Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.
3 Hva tjener et menneske på alt sitt arbeid som han strever med under solen?
4 En generasjon går, og en annen generasjon kommer; men jorden består til evig tid.
5 Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg til stedet der den står opp igjen.
6 Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke dine hender hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge vil være like gode.
1 For alt dette la jeg på hjertet mitt, også for å utforske dette: at de rettferdige, de kloke, og deres gjerninger er i Guds hånd; enten det er kjærlighet eller hat, vet mennesket det ikke; alt ligger foran dem.
2 Alt skjer likt for alle. Det er én skjebne for de rettferdige og de onde; for de gode, de rene, og de urene; for den som ofrer, og den som ikke ofrer. Som den gode er, slik er synderen; den som sverger ed, som den som frykter en ed.
3 Dette er en ond ting i alt som gjøres under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i hjertet deres mens de lever, og etter det går de til de døde.
10 Uansett hva din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen arbeid, ingen plan, ingen kunnskap, eller visdom i Sheol, hvor du går.
11 Jeg vendte tilbake, og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til mennesker med forståelse, heller ikke gunst til mennesker med dyktighet; men tid og tilfelle skjer for dem alle.
12 For mennesket vet heller ikke sin tid. Som fisken som blir fanget i et ondskapsfullt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes sønner fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
22 Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans alminnelige del: for hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
9 Det som har vært, er det som skal være; og det som er gjort, er det som skal gjøres: det er intet nytt under solen.
7 Og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som gav den.
8 Fåfenger som fåfenger, sier Predikeren; alt er fåfengt!
15 Jeg så alle de levende som vandrer under solen, de støttet den unge, den neste som kom etter ham.
8 Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken;
9 Så vil det spire ved lukten av vann og sende ut grener som en plante.
1 Er ikke et menneske satt til å arbeide på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?
14 På lykkens dag, vær glad, og på motgangens dag, betrakt det; ja, Gud har laget den ene ved siden av den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe etter ham.
12 Mens det ennå er grønt og ikke skjæres ned, visner det før noe annet siv.
14 Det er en forfengelighet som skjer på jorden, at det finnes rettferdige mennesker som opplever det som om de var onde. Igjen finnes det onde mennesker til hvem det skjer som om de var rettferdige. Jeg sa at dette også er forfengelighet.
2 Da priste jeg de døde, de som er døde for lenge siden, fremfor de levende som ennå er i live.
3 Ja, bedre enn begge disse er den som ennå ikke har vært til, som ikke har sett den onde gjerning som gjøres under solen.
4 Jeg gjorde store verker for meg selv. Jeg bygde hus for meg selv. Jeg plantet vingårder for meg selv.
5 Jeg laget hager og parker for meg selv, og jeg plantet alle slags frukttrær i dem.
2 Han kommer frem som en blomst og blir hugget ned. Han flykter også som en skygge og fortsetter ikke.
26 Du skal komme til graven i moden alder, som en kornbunt samles i sin tid.
11 På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
16 Dette er også en sørgelig ulykke, at han skal gå som han kom. Hva gagn har han av å streve for vinden?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han lever som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
11 Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på det arbeidet jeg hadde arbeidet med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.