Jesaja 17:11
På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
På dagen skal du få planten din til å vokse, og om morgenen skal du få såkornet ditt til å trives: men høsten skal bli en haug på dagen for sorg og kritisk smerte.
På den dagen skal du la planten vokse; om morgenen skal du la frøene trives; men høsten skal bli en haug på en dag med sorg.
Den dagen du planter, vil du få dem til å vokse, og om morgenen får du dem til å spire, men innhøstingen skal bli en haug av smerte og uhelbredelig sorg.
På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
Om dagen skal du la dine planter vokse og se ditt frø spire, men innhøstingen vil ende opp som en haug midt i sorgens og fortvilelsens dag.
På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
Men selv om du får dem til å vokse på din plantingsdag, og om morgenen får din avkom til å blomstre, skal høsten bli ingenting på nødens dag og med uutholdelig smerte.
Though on the day you plant them you make them grow, and in the morning you make your seed blossom, yet the harvest will be a heap on the day of grief and incurable pain.
Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
Paa den Dag, du planter, skal du komme (din Plantelse) til at groe, og om Morgenen skal du komme din Sæd til at grønnes; (men det skal aleneste være) en Høstdynge paa Svagheds og den ulægelige Smertes Dag.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
Den dagen skal du få dine planter til å vokse, og morgenen skal du få ditt såkorn til å blomstre: men høsten skal bli en haug på dagen for smerte og desperat sorg.
In the day you shall make your plant to grow, and in the morning you shall make your seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and desperate sorrow.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
Den dagen du får planten til å vokse stor, og om morgenen får du frøet til å blomstre, blir høsten en haug på en dag med voldsom smerte.
På plantingsdagen setter du en hev omkring, og om morgenen får du frøet til å blomstre; men høsten forsvinner på sorgens og lidelsens dag.
På plantedagen deres passet dere på veksten, og om morgenen blomstret såkornet: men frukten ødelegges på bedrøvelsens og bittens sorgs dag.
In the day{H3117} of thy planting{H5194} thou hedgest{H7735} it in, and in the morning{H1242} thou makest thy seed{H2233} to blossom;{H6524} but the harvest{H7105} fleeth away{H5067} in the day{H3117} of grief{H2470} and of desperate{H605} sorrow.{H3511}
In the day{H3117} shalt thou make thy plant{H5194} to grow{H7735}{(H8770)}, and in the morning{H1242} shalt thou make thy seed{H2233} to flourish{H6524}{(H8686)}: but the harvest{H7105} shall be a heap{H5067} in the day{H3117} of grief{H2470}{(H8737)} and of desperate{H605}{(H8803)} sorrow{H3511}.
In the daye when thou diddest plante it, it was greate, and gaue soone the frute of thi sede: But in the daye of haruest, thou shalt reape an heape of sorowes & miseries.
In the day shalt thou make thy plant to growe, and in the morning shalt thou make thy seede to florish: but the haruest shall be gone in the day of possession, and there shalbe desperate sorrowe.
In that day shalt thou make thy plant to growe, and early in the mornyng shalt thou make thy seede to florishe: The haruest shalbe gone in the day of inheritaunce, and there shalbe sorowe without hope of comfort.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: [but] the harvest [shall be] a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day thy plant thou causest to become great, And in the morning thy seed makest to flourish, A heap `is' the harvest in a day of overflowing, And of mortal pain.
In the day of thy planting thou hedgest it in, and in the morning thou makest thy seed to blossom; but the harvest fleeth away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of thy planting thou hedgest it in, and in the morning thou makest thy seed to blossom; but the harvest fleeth away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of your planting you were watching its growth, and in the morning your seed was flowering: but its fruit is wasted away in the day of grief and bitter sorrow.
In the day of your planting, you hedge it in. In the morning, you make your seed blossom, but the harvest flees away in the day of grief and of desperate sorrow.
The day you begin cultivating, you do what you can to make it grow; the morning you begin planting, you do what you can to make it sprout. Yet the harvest will disappear in the day of disease and incurable pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
10 For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
5 Du skyller dem bort som i søvn. Om morgenen spirer de som gresset.
6 Om morgenen blomstrer det og gror, mot kveld visner det og tørker inn.
11 Bli beskjemte, dere bønder! Hyl, dere vinbønder, for hveten og byggen, for markens høst er gått til grunne.
12 Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.
8 Den var plantet i god jord ved mange vann, for at den skulle bære greiner og bære frukt, for at den skulle bli en vakker vinranke.
9 Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.
10 Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.
11 Og Herrens ord kom til meg og sa:
6 Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke dine hender hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge vil være like gode.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over, og blomsten blir til en moden drue, vil han kutte av kvistene med beskjæringskniver, og de utbredte grenene vil han fjerne og kutte ned.
38 Du skal bære ut mye såkorn til ditt markstykke, men høste lite, for gresshoppene skal fortære det.
39 Du skal plante vingårder og dyrke dem, men du skal verken drikke av vinen eller samle druene, for ormene skal ete dem.
17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
12 Så i rettferdighet, høst i barmhjertighet. Bryt opp din udyrkede jord; for det er tid til å søke Yahweh, inntil han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13 Du har pløyd ondskap. Du har høstet urett. Du har spist løgnens frukt, for du stolte på din vei, på mengden av dine store menn.
29 De skal skamme seg over eikene dere har ønsket, og dere skal bli forvirret over hagene dere har valgt.
30 For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell; plantene skal plante og nyte frukten.
5 Den tok også av frøet fra landet og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann og vokste det som et piletre.
6 Den vokste og ble en utbredt vinranke av lav vekst, hvis greiner vendte mot den, og dens røtter var under den: slik ble den en vinranke som bar greiner og skjøt skudd.
13 De har sådd hvete, men høstet torner; de har plaget seg selv, men har ingen nytte: og dere skal skamme dere over deres frukter, på grunn av Yahwehs brennende vrede.
23 Han vil gi regn til deres såkorn, som dere skal så i jorden; og brød av jordens avling, og det skal være rikelig og fett. På den dagen skal deres storfe beite på store beitemarker.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinstokkene; Oliventrærnes arbeid svikter, og markene gir ingen avling; Flokkene blir skåret av fra fårekveet, og det er ingen buskap i fjøset:
12 Mens det ennå er grønt og ikke skjæres ned, visner det før noe annet siv.
8 For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven og ikke frykter når varmen kommer, men dets blad forblir grønt; og i tørkeåret skal det ikke engstes, og ikke opphøre med å bære frukt.
27 Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, en helt rettferdig stamme: hvordan har du da blitt til fordervede grener av en fremmed vinranke for meg?
10 Se, dagen, se, den kommer: Din skjebne er gått ut; staven har blomstret, stolthet har sprunget ut.
15 Det planten som din høyre hånd plantet, det skudd du styrket for deg selv.
17 Livet skal være klarere enn middagstid; selv om det er mørkt, skal det være som morgenen.
7 For de sår vinden, og de skal høste stormen. Han har intet korn å stå på. Strået vil ikke gi aks. Om det likevel gir noe, vil fremmede sluke det.
2 Du har plantet dem, ja, de har slått rot; de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
20 Deres krefter skal brukes forgjeves; for deres land skal ikke gi sin avling, heller ikke skal treets frukt gi avling.
6 I de kommende dager skal Jakob slå rot; Israel skal blomstre og spire, og de skal fylle verdens overflate med frukt.
11 For som jorden lar sine planter spire frem, og som hagen lar det som er sådd i den vokse, slik skal Herren Gud la rettferdighet og lovprisning spire frem for alle folkeslag.
37 så åkre, planter vinmarker og høster grøde.
5 De som sår med tårer, skal høste med jubel.
15 Du skal så, men ikke høste. Du skal tråkke oliventrærne, men ikke smøre deg med olje; og presse druer, men ikke drikke vinen.
4 Den visnende blomst av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, skal bli som den første modnede fiken før sommeren; når noen ser den, så snart den er i hånden blir den spist opp.
8 Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken;
9 Så vil det spire ved lukten av vann og sende ut grener som en plante.
30 Dette skal være et tegn for deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som vokser derav. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og ete frukten derav.
12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?
10 Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
9 Du ryddet jorden for den, den slo dype røtter og fylte landet.
3 For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp deres upløyde mark og så ikke blant torner.
16 Han er grønn under solen, hans skudd strekker seg utover hagen.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.