Joel 1:11

Norsk oversettelse av Webster

Bli beskjemte, dere bønder! Hyl, dere vinbønder, for hveten og byggen, for markens høst er gått til grunne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:3-4 : 3 De adelige sender sine små til vannet: de kommer til brønnene og finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar; de er skuffet og forvirret og dekker hodet. 4 På grunn av den sprukne jorden, fordi det ikke har vært regn i landet, er plogmennene skuffet, de dekker hodet.
  • Jes 17:11 : 11 På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
  • Jer 9:12 : 12 Hvem er den vise som kan forstå dette? og hvem har Herrens munn talt til, så han kan kunngjøre det? hvorfor er landet lagt øde og brent opp som en ørken, så ingen går forbi?
  • Amos 5:16 : 16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.
  • Rom 5:5 : 5 Og håpet skuffer ikke, fordi Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er gitt oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    7 Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.

    8 Sørg som en jomfru i sekkestrie over hennes ungdoms mann!

    9 Matofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.

    10 Marken er ødelagt. Jorden sørger, for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.

  • 84%

    16 Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?

    17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.

    18 Dyrene stønner! Buskapen er i ferd med å forvirres, for de har ingen beitemark. Ja, fåreflokkene er tynnet ut.

    19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

  • 82%

    12 Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.

    13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.

  • 78%

    8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.

    9 Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt for Sibmas vinranke; jeg vil vanne deg med mine tårer, Hesjbon og Eleale; for over dine sommerfrukter og din høst har kampropet falt.

    10 Glede er tatt bort, og fryd fra den fruktbare mark; og i vingårdene skal det ikke være sang, heller ikke gledelig lyd: ingen skal tråkke ut vin i presserne; jeg har gjort vintiden stille.

  • 9 Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].

  • 5 Våkn opp, dere drankere, og gråt! Hyl, alle dere som drikker vin, for den søte vinen er tatt bort fra deres munn.

  • 11 På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.

  • 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinstokkene; Oliventrærnes arbeid svikter, og markene gir ingen avling; Flokkene blir skåret av fra fårekveet, og det er ingen buskap i fjøset:

  • 13 De har sådd hvete, men høstet torner; de har plaget seg selv, men har ingen nytte: og dere skal skamme dere over deres frukter, på grunn av Yahwehs brennende vrede.

  • 4 På grunn av den sprukne jorden, fordi det ikke har vært regn i landet, er plogmennene skuffet, de dekker hodet.

  • 76%

    2 Klag, sypress, for sedrene har falt, fordi de staselige er ødelagt. Klag, dere eikene i Basan, for den sterke skogen er lagt ned.

    3 En røst av hyrdenes klage! For deres herlighet er ødelagt: en røst av ungløvenes brøl! For Jordans stolthet er ødelagt.

  • 75%

    29 De skal skamme seg over eikene dere har ønsket, og dere skal bli forvirret over hagene dere har valgt.

    30 For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.

  • 75%

    16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.

    17 I alle vinmarker skal det være klage; For jeg vil gå gjennom midten av dere,» sier Herren.

  • 7 Den nye vinen sørger, vintreet sygner hen, alle de hjertens glade sukker.

  • 7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.

  • 75%

    10 Derfor holder himmelen dugg tilbake for deres skyld, og jorden tilbakeholder sin frukt.

    11 Jeg kalte på tørke over landet, over fjellene, over kornet, over den nye vinen, over oljen, over det som jorden frembringer, over mennesker, over dyr og over alt arbeidet av hendene.

  • 31 Lin og bygg ble slått ned, for bygget var modent og linen blomstret.

  • 27 Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.

  • 12 De skal slå på brystene for de skjønne marker, for den fruktbare vinstokken.

  • 26 Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, og som korn som er brent av før det er grodd opp.

  • 74%

    10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til øde villmark.

    11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.

  • 1 Elendighet er min lodd! Jeg er som den som samler sommerfrukten, som etterrensk i vingården: Det finnes ingen drueklase å spise. Min sjel lengter etter de tidlige fiken.

  • 11 Fordi dere undertrykker de fattige, Og tar kornavgift fra dem: Dere har bygd hus av hugget stein, Men dere skal ikke bo i dem. Dere har plantet deilige vinmarker, Men dere skal ikke drikke vinen fra dem.

  • 20 Høsten er forbi, sommeren er endt, og vi er ikke frelst.

  • 10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.

  • 5 For før innhøstingen, når blomstringen er over, og blomsten blir til en moden drue, vil han kutte av kvistene med beskjæringskniver, og de utbredte grenene vil han fjerne og kutte ned.

  • 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal tæres bort. Alle levende i det, til og med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal dø.

  • 13 Du har pløyd ondskap. Du har høstet urett. Du har spist løgnens frukt, for du stolte på din vei, på mengden av dine store menn.

  • 33 Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.

  • 38 Du skal bære ut mye såkorn til ditt markstykke, men høste lite, for gresshoppene skal fortære det.

  • 2 Treskeplassen og vinpressen vil ikke gi dem mat, og den nye vinen vil svikte henne.

  • 4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»

  • 6 De sanker fôr på marken. De samler druer i den ondes vingård.

  • 10 Du min tresking, og kornet på min låve! Det som jeg har hørt fra Herren over hærskarene, Israels Gud, har jeg erklært for deg.

  • 4 Hvor lenge skal landet sørge, og markens gress tørke? For ondskapen til dem som bor der blir dyrene utryddet, og fuglene; fordi de sier, Han skal ikke se vår siste ende.

  • 34 Klag, dere hyrder, og rop; og velt dere [i aske], dere ledere av flokken; for dagene med deres slakt og deres spredning er fullkommen, og dere skal falle som et kostbart kar.