Salmenes bok 80:15
Det planten som din høyre hånd plantet, det skudd du styrket for deg selv.
Det planten som din høyre hånd plantet, det skudd du styrket for deg selv.
Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake. Se ned fra himmelen og se, se til denne vinstokken.
Den vinmark din høyre hånd plantet, og grenen du styrket for deg selv.
Hærskarenes Gud, vend deg tilbake; se ned fra himmelen, og se til denne vinstokken,
Og vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen som du har gjort sterk for deg selv.
Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.
Den vingård som din høyre hånd plantet, og den gren du styrket for deg selv.
God of Hosts, return! Look down from heaven and see; take care of this vine.
Og vingården som din høyre hånd har plantet, og grenen du har gjort sterk for deg selv.
Den vingård som din høyre hånd plantet, og den gren du styrket for deg selv.
Gud, vend tilbake! Se fra himmelen, akt på denne vinranken!
Gud Allmektige, vend tilbake! Se ned fra himmelen og betrakt og se til denne vintre!
Gud Zebaoth! vend dog om; sku af Himmelen og see til, og besøg dette Viintræ,
And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.
den vingård som din høyre hånd har plantet, og det skudd du har gjort sterk for deg selv.
And the vineyard which your right hand has planted, and the branch that you made strong for yourself.
And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.
Og roten som din høyre hånd plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv,
Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
Den planten som din høyre hånd plantet, og den grenen du gjorde sterk for deg selv.
And the stock{H3657} which thy right hand{H3225} planted,{H5193} And the branch{H1121} that thou madest strong{H553} for thyself.
And the vineyard{H3657}{H3661}{H8798)} which thy right hand{H3225} hath planted{H5193}{H8804)}, and the branch{H1121} that thou madest strong{H553}{H8765)} for thyself.
Manteyne it, that thy right hode hath plated, & the sonne whom thou maydest so moch of for thy self.
And the vineyard, that thy right hand hath planted, and the young vine, which thou madest strong for thy selfe.
and vineyarde that thy ryght hande hath planted, and the young braunche which thou hast fortified for thy selfe.
And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch [that] thou madest strong for thyself.
And the root that Thy right hand planted, And the branch Thou madest strong for Thee,
And the stock which thy right hand planted, And the branch that thou madest strong for thyself.
And the stock which thy right hand planted, And the branch that thou madest strong for thyself.
Even to the tree which was planted by your right hand, and to the branch which you made strong for yourself.
the stock which your right hand planted, the branch that you made strong for yourself.
the root your right hand planted, the shoot you made to grow!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Du førte en vinranke ut fra Egypt. Du drev ut nasjonene og plantet den.
9 Du ryddet jorden for den, den slo dype røtter og fylte landet.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge. Dens grener som Guds sedrer.
11 Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.
12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?
13 Villsvinet fra skogen ødelegger den. De ville dyr på marken beiter på den.
14 Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud. Se ned fra himmelen og gi akt, kom for å ta deg av denne vinranken,
16 Den er brent med ild, den er hugget ned. De omkommer ved din trussel.
17 La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over den menneskesønn du styrket for deg.
5 Den tok også av frøet fra landet og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann og vokste det som et piletre.
6 Den vokste og ble en utbredt vinranke av lav vekst, hvis greiner vendte mot den, og dens røtter var under den: slik ble den en vinranke som bar greiner og skjøt skudd.
7 Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine greiner mot den fra bedene der den var plantet, for at den skulle kunne vanne den.
8 Den var plantet i god jord ved mange vann, for at den skulle bære greiner og bære frukt, for at den skulle bli en vakker vinranke.
9 Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, en helt rettferdig stamme: hvordan har du da blitt til fordervede grener av en fremmed vinranke for meg?
1 Herrens ord kom til meg og sa,
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, vinranker blant skogens trær?
1 La meg synge for min kjære en sang om min kjæres vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde.
2 Han gravde den opp, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokker, bygde et tårn midt i den, og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer.
3 «Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård.
4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer?
5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård. Jeg vil fjerne gjerdene dens, og den vil bli fortært. Jeg vil bryte ned muren dens, og den vil bli trampet ned.
10 For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
11 På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
13 Du har en kraftig arm. Din hånd er sterk, og din høyre hånd er opphøyd.
17 Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet av din arv, det stedet, Herre, som du har gjort til din bolig; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
10 Og på vintreet var det tre greiner. Så snart det begynte å skyte skudd, fikk det blomster, og drueklasene modnet.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over, og blomsten blir til en moden drue, vil han kutte av kvistene med beskjæringskniver, og de utbredte grenene vil han fjerne og kutte ned.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
21 Da skal ditt folk være alt rettferdig; de skal arve landet for evig, en avlegger av min plantning, et verk av mine hender, til min herlighet.
12 Så sa trærne til vintreet: «Kom du, og hersk over oss!»
13 Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min nye vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?»
8 Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken;
6 Hans grener skal bre seg, og hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft som Libanon.
7 Mennesker skal bo i hans skygge. De skal blomstre som kornet og skyte fram som vinranken. De skal dufte som Libanons vin.
2 Du har plantet dem, ja, de har slått rot; de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
7 Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell; plantene skal plante og nyte frukten.
11 Hvorfor trekker du din hånd tilbake, også din høyre hånd? Ta den ut av lommen og tilintetgjør dem!
2 Du drev ut folkeslag med din hånd, men plantet dem. Du plaget folkene, men spredte dem.
16 Herrens trær er godt vannet, Libanons sedrer som han har plantet;
15 Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp fra sitt land som jeg har gitt dem, sier Yahweh din Gud.
16 Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert med god frukt: med lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brutt.
33 Han skal riste av seg sin umodne drue som vintreet, og kaste sin blomst som oliventreet.
22 Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta av den høye toppen av sedertreet, og jeg vil sette det; jeg vil skjære av en øm gren fra dets øverste unge kvister, og jeg vil plante det på et høyt og stolt fjell.
23 På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det; og det skal bære greiner, og bære frukt, og bli en vakker seder; og under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
16 Herrens høyre hånd er opphøyet! Herrens høyre hånd gjør storverk!"
1 Det skal skyte en kvist frem fra Isais stubb, og en gren fra hans røtter skal bære frukt.
11 Den hadde sterke staver til spir for dem som bar makt, og dens høyde raget blant de tette greinene, og de var synlige i høyden med mengden av sine grener.