2 Mosebok 33:20
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
Og han sagde: Du kan ikke see mit Ansigt; thi Mennesket kan ikke see mig og leve.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
And he said, You cannot see my face: for no man shall see me, and live.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
And he said,{H559} Thou canst{H3201} not see{H7200} my face;{H6440} for man{H120} shall not see{H7200} me and live.{H2425}
And he said{H559}{(H8799)}, Thou canst{H3201}{(H8799)} not see{H7200}{(H8800)} my face{H6440}: for there shall no man{H120} see{H7200}{(H8799)} me, and live{H2425}{(H8804)}.
And he sayde furthermore: thou mayst not se my face, for there shall no man se me and lyue.
And he sayde morouer: Thou mayest not se my face, for there shall no ma lyue, yt seyth me.
Furthermore he sayde, Thou canst not see my face, for there shall no man see me, and liue.
And he said furthermore, Thou mayest not see my face: for there shall no man see me, and lyue.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
He saith also, `Thou art unable to see My face, for man doth not see Me, and live;'
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
But it is not possible for you to see my face, for no man may see me and still go on living.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
But he added,“You cannot see my face, for no one can see me and live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Herren sa: «Se, det er et sted nær meg, og du skal stå på klippen.
22 Det skal skje, mens min herlighet går forbi, at jeg vil sette deg i en klippekløft og dekke deg med min hånd, til jeg har gått forbi.
23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.»
28 Farao sa til ham: "Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø!"
29 Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
11 Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Etterpå vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
13 «Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
14 Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15 Moses sa til ham: «Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.»
16 «Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet.»
19 Herren sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil utrope Herrens navn foran deg. Jeg vil være nådig mot hvem jeg vil være nådig, og jeg vil vise miskunn mot hvem jeg vil vise miskunn.»
2 Vær klar til i morgen tidlig, og stig opp til Sinai-fjellet, og still deg foran meg på toppen av fjellet.
3 Ingen skal komme opp med deg; ingen må være å se på hele fjellet, og verken sauer eller storfe skal beite i nærheten av fjellet."
4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
5 Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
6 Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
18 Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.
19 De sa til Moses: "Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø."
20 Moses sa til folket: "Vær ikke redde, for Gud er kommet for å prøve dere, så dere skal frykte ham og ikke synde."
21 Folket sto langt borte, men Moses nærmet seg det tykke mørket hvor Gud var.
22 Herren sa til Moses: "Dette skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
11 Jeg sa: Jeg skal ikke lenger se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant jordens innbyggere.
24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden: vi har sett i dag at Gud taler med mennesker, og de lever.
20 Bare ikke gjør to ting mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:
23 Moses sa til Herren: "Folket kan ikke gå opp til Sinai-fjellet, for du påla oss å sette grenser rundt fjellet og helliggjøre det."
24 Herren sa til ham: "Gå ned, og ta med deg Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem."
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se.
33 Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
16 I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
30 Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
20 men de må ikke gå inn for å se helligdommen, selv ikke et øyeblikk, ellers må de dø."
52 For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir Israels barn.
6 Herren gikk forbi ham og ropte: "Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet,
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
2 Moses alene skal komme nær Herren, men de andre skal ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp med ham."
3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
3 «Til et land som flyter med melk og honning. For jeg vil ikke dra med dere, for dere er et gjenstridig folk, ellers kunne jeg fortære dere underveis.»
27 han som jeg selv skal se, mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. "Mitt hjerte brenner i meg.
22 Manoah sa til sin kone: Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud.
17 Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
21 Herren sa til Moses: "Gå ned og advar folket, så de ikke bryter gjennom til Herren for å se, for da vil mange av dem omkomme.
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: «Jeg er slått av redsel og skjelver.»
12 Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: 'Vokt dere så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved dets grense. Den som rører ved fjellet skal sannelig dø.
15 Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,