19 Likevel sier dere, Hvorfor bærer ikke sønnen farens urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, har holdt alle mine forskrifter og gjort dem, skal han visselig leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø: sønnen skal ikke bære farens urett, heller ikke skal faren bære sønnens urett; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den urettferdiges urett skal være over ham.
21 Men hvis den urettferdige vender seg bort fra alle sine synder han har begått, og holder alle mine forskrifter, og gjør det som er lovlig og rett, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
22 Ingen av hans overtredelser han har gjort skal bli husket mot ham: i sin rettferdighet han har gjort skal han leve.
23 Har jeg noen glede av den urettferdiges død? sier Herren Gud; og ikke heller at han skulle vende tilbake fra sine veier, og leve?
24 Men når den rettferdige vender bort fra sin rettferdighet, og begår urett, og gjør ifølge alle de styggedommer den urettferdige gjør, skal han leve? Ingen av hans rettferdige gjerninger han har gjort skal bli husket: i sin overtredelse han har gjort, og i sin synd han har syndet, i dem skal han dø.
25 Likevel sier dere, Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus: Er min vei ikke rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
26 Når den rettferdige mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og begår urett, og dør i den; i sin urett han har gjort skal han dø.
27 Og når den urettferdige mann vender seg bort fra sin urett han har gjort, og gjør det som er lovlig og rett, skal han redde sitt liv.
28 Fordi han tenker, og vender seg bort fra alle sine overtredelser han har gjort, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
29 Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
30 Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter sine veier, sier Herren Gud. Vend dere bort, og vend dere fra alle deres overtredelser; slik at urett ikke skal føre til deres fall.