1 Mosebok 15:5
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
And he brought him forth{H3318} abroad,{H2351} and said,{H559} Look{H5027} now toward heaven,{H8064} and number{H5608} the stars,{H3556} if thou be able{H3201} to number{H5608} them: and he said{H559} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him forth{H3318}{(H8686)} abroad{H2351}, and said{H559}{(H8799)}, Look{H5027}{(H8685)} now toward heaven{H8064}, and tell{H5608}{(H8798)} the stars{H3556}, if thou be able{H3201}{(H8799)} to number{H5608}{(H8800)} them: and he said{H559}{(H8799)} unto him, So{H3541} shall thy seed{H2233} be.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold og din store belønning."
2 Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går barnløs, og en som skal arve mitt hus er Eliezer fra Damaskus?"
3 Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
4 Men se, Herrens ord kom til ham, og sa: "Denne mannen skal ikke være din arving, men en som kommer fra ditt eget legeme skal være din arving."
14 HERREN sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft blikket nå, og se fra det stedet du er, mot nord og sør og øst og vest,
15 for hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
16 Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv, slik at hvis noen kan telle støvet på jorden, skal din ætt også kunne telles.
17 Stå opp og gå gjennom landet, på dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."
17 vil jeg velsigne deg rikt, og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie.
18 I din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du var lydig mot min røst."
3 Bo som innflytter i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
4 Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet,
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham som rettferdighet.
7 Herren sa til ham: "Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom."
8 Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
13 Se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på vil jeg gi deg og dine etterkommere.
14 Dine etterkommere skal være som støvet på jorden; du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og syd. I deg og i dine etterkommere skal alle slekter på jorden bli velsignet.
18 han som det var sagt til: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
19 Gud sa: «Nei, men Sara, din kone, skal føde deg en sønn. Du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
4 «Når det gjelder meg, ser du, min pakt er med deg. Du skal bli far til mange folkeslag.
5 Du skal ikke lenger hete Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6 Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar og gjøre nasjoner av deg. Konger skal komme fra deg.
10 Herrens engel sa til henne: "Jeg vil sterkt multiplisere din ætt så den ikke kan telles for mengden."
18 siden Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham?
18 Han trodde mot alt håp, for at han skulle bli en far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt være."
14 og sa: "Jeg vil visselig velsigne deg og rikelig gjøre deg tallrik."
4 og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din etterkommere, så du kan ta i eie det landet hvor du ferdes, som Gud ga til Abraham.»
12 Du har sagt: 'Jeg vil visselig gjøre deg godt, og gjøre din ætt som havets sand som ikke kan telles fordi det er så mye.'"
12 Derfor kom det fra én mann, og han var nesten død, så mange som stjernene på himmelen i mengde, og som sanden på havets bredd umålelig i antall.
11 Gud sa til ham: "Jeg er Gud den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. En nasjon og en mengde folk skal komme fra deg, og konger skal komme fra dine lender.
2 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.»
9 Gud sa til Abraham: «Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere gjennom deres generasjoner.
3 og sa til ham: 'Dra ut av ditt land og fra din slekt, og kom til et land jeg vil vise deg.'
1 Nå sa Herren til Abram: "Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg."
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli en velsignelse.
12 Gud sa til Abraham: "La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen. I alt Sara sier til deg, skal du lytte til henne. For i Isak skal din ætt kalles."
13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv, og sa til dem: 'Jeg vil multiplisere deres ætt som stjernene på himmelen, og hele dette landet jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.'"
25 Du skal også vite at dine etterkommere vil være mange, dine avkom som gresset på jorden.
7 Herren viste seg for Abram og sa: "Jeg vil gi dette landet til din ætt." Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.