Jesaja 1:3
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk bryr seg ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk bryr seg ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eierens foddersted. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke; mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner det ikke, mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres fôrplass; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin eiers krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
The ox knows its owner, and the donkey knows its master's feeding trough, but Israel does not know; My people do not understand.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herre, men Israel vet det ikke – mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eiers krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk søker ikke innsikt.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En Oxe kjender sin Eiermand, og et Asen sin Herres Krybbe, (men) Israel kjender det ikke, mit Folk forstaaer det ikke.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
The ox knows its owner, and the donkey its master's crib: but Israel does not know, my people do not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Selv oksen kjenner sin eier, og eselet stedet hvor det får mat av sin herre: men Israel har ingen forståelse, mitt folk tenker ikke på meg.
The ox{H7794} knoweth{H3045} his owner,{H7069} and the ass{H2543} his master's{H1167} crib;{H18} [but] Israel{H3478} doth not know,{H3045} my people{H5971} doth not consider.{H995}
The ox{H7794} knoweth{H3045}{(H8804)} his owner{H7069}{(H8802)}, and the ass{H2543} his master's{H1167} crib{H18}: but Israel{H3478} doth not know{H3045}{(H8804)}, my people{H5971} doth not consider{H995}{(H8712)}.
An oxe knoweth his LORDE, and an Asse his masters stall, but Israel knoweth nothinge, my people hath no vnderstondinge.
The oxe knoweth his owner, and the asse his masters crib: but Israel hath not knowen: my people hath not vnderstand.
The oxe hath knowen his owner, and the asse his maisters cribbe: but Israel hath not knowen, my people hath geuen no heede.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
An ox hath known its owner, And an ass the crib of its master, Israel hath not known, My people hath not understood.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; `but' Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
Even the ox has knowledge of its owner, and the ass of the place where its master puts its food: but Israel has no knowledge, my people give no thought to me.
The ox knows his owner, and the donkey his master's crib; but Israel doesn't know, my people don't consider."
An ox recognizes its owner, a donkey recognizes where its owner puts its food; but Israel does not recognize me, my people do not understand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem næring, men de har gjort opprør mot meg.
22 For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke; de er dumme barn, og de har ingen forståelse; de er kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ingen kunnskap.
4 Ve deg, syndige nasjon, et folk fylt med misgjerning, en avkom av onde gjørere, barn som handler korrupte! De har forlatt Herren. De har foraktet Israels Hellige. De er fremmede og frafalne.
2 De roper til meg: 'Min Gud, vi, Israel, anerkjenner deg!'
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
16 For Israel har oppført seg ekstremt sta, som en sta kvige. Da, hvordan skal Herren føre dem som et lam på beite?
11 Men mitt folk hørte ikke min røst. Israel ville ikke ha noe av meg.
6 Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
4 Da sa jeg: 'Sannelig, dette er fattige og uforstandige; de kjenner ikke Herrens vei eller sin Guds lov.'
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
1 Hør Herrens ord, Israels barn; For Herren har en anklage mot innbyggerne i landet: "Det er ingen sannhet, ingen godhet, ingen kunnskap om Gud i landet.
1 Hør dette ord som Yahweh har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
6 Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har avvist kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke lenger skal være prest for meg. Fordi du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
20 Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:
21 Hør nå dette, dumme folk, uten forståelse; dere som har øyne og ikke ser, som har ører og ikke hører:
13 Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
7 Selv storken i luften kjenner sine tider; turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin tilbakekomst, men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.
14 Er Israel en tjener? Er han en født slave i huset? Hvorfor har han blitt et bytte?
4 De har innsatt konger, men ikke gjennom meg. De har utnevnt fyrster, og jeg godkjente dem ikke. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder, så de kan bli utslettet.
5 La Samaria forkaste sin kalv-idol! Min vrede brenner mot dem! Hvor lenge vil det gå før de er i stand til renhet?
6 For dette er jo fra Israel! Håndverkeren laget det, og det er ingen Gud; Ja, Samarias kalv skal knuses i stykker.
1 Hør dette ordet, dere Basans kyr, som er på Samarias fjell, som undertrykker de fattige, som knuser de trengende, som sier til sine herrer: "Kom med, så vi kan drikke."
3 Jeg kjenner Efraim, Og Israel er ikke skjult for meg; For nå, Efraim, har du vært en hore. Israel er gjort uren.
4 Forstår ikke alle misgjerningens arbeidere, de som fortærer mitt folk som de spiser brød, og som ikke påkaller Herren?
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke opphøye dem.
12 Men de kjenner ikke Herrens tanker, de forstår ikke hans råd. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.
6 En uforstandig mann vet ikke, og en dåre forstår ikke dette:
6 De vil gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren; Men de vil ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
4 Har ikke de onde forståelse, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
11 Har et folk byttet sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet for det som ikke gagner.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke, men de ser ikke til Israels Hellige, og søker ikke Herren!
14 Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk, som bor alene i en skog, midt blant fruktbare beitemarker, la dem beite; i Basan og Gilead, som i gamle dager.
18 Derfor, hør, dere nasjoner, og vit, menighet, hva som er blant dem.
6 Da de hadde fått beite, ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyd. Derfor har de glemt meg.
10 Israels stolthet vitner mot ham, men de har ikke vendt tilbake til Herren sin Gud og har ikke søkt ham, til tross for alt dette.
5 Vrinsker eselet når det har gress, eller brøler oksen over sitt fôr?
1 Jeg sa: «Vær så snill, hør etter, dere ledere av Jakob, og herskere over Israels hus: Er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn.
18 De vet ikke, og forstår ikke: For han har lukket øynene deres så de ikke ser; og deres hjerter så de ikke forstår.
9 Vær ikke som hesten eller muldyret, som ikke har forståelse, som må tuktes med bissel og tømme, ellers vil de ikke nærme seg deg.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
8 Forstå, dere ufornuftige blant folket; tåper, når skal dere bli kloke?
6 Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
1 Hør ordet som Herren taler til deg, Israels hus!
18 Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
18 Dyrene stønner! Buskapen er i ferd med å forvirres, for de har ingen beitemark. Ja, fåreflokkene er tynnet ut.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
4 Så sier Herren min Gud: "Fø sørgeflokken.
19 Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."