Jesaja 58:3
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherefore have we fasted,{H6684} [say they], and thou seest{H7200} not? [wherefore] have we afflicted{H6031} our soul,{H5315} and thou takest no knowledge?{H3045} Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672} [your own] pleasure,{H2656} and exact{H5065} all your labors.{H6092}
Wherefore have we fasted{H6684}{(H8804)}, say they, and thou seest{H7200}{(H8804)} not? wherefore have we afflicted{H6031}{(H8765)} our soul{H5315}, and thou takest no knowledge{H3045}{(H8799)}? Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672}{(H8799)} pleasure{H2656}, and exact{H5065}{(H8799)} all your labours{H6092}.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Se, dere faster for strid og trette, og for å slå med ugudelighetens knyttneve. Dere faster ikke slik at deres røst blir hørt i det høye.
5 Er det slik faste jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Å bøye hodet som et siv, og legge sekkelerret og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er til glede for Herren?
6 Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse ugudelighetens lenker, å fjerne båndene fra åket, og la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og la de hjemløse komme inn i ditt hus? Når du ser den nakne, å kle ham; og ikke skjule deg for dine egne?
1 Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
2 Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier: som et folk som gjorde rettferdighet og ikke forlot sine Guds forskrifter, ber de meg om rettferdige dommer; de gleder seg over å nærme seg Gud.
5 "Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
6 Og når dere spiser og drikker, er det ikke for dere selv dere spiser og drikker?
16 "Når dere faster, vær ikke som hyklerne med dystre ansikter. De vansirer sitt ansikt for å vise folk at de faster. Sannelig, jeg sier dere, de har allerede fått sin lønn.
17 Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18 så det ikke er synlig for folk at du faster, men for din Far, som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, vil lønne deg.
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: 'Hva har vi talt mot deg?'
14 Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud'; og 'Hva har vi fått ut av å holde hans bud og av å vandre sørgmodig for Herren, hærskarenes Gud?
14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: "Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men dine disipler faster ikke?"
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
13 Hvis du holder din fot fra sabbaten, fra å gjøre din fornøyelse på min hellige dag; og kaller sabbaten en glede, og Herrens hellige dag ærefull; hvis du hedrer den, uten å følge dine egne veier, uten å finne din egen glede eller tale dine egne ord:
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke akseptere dem; men jeg vil fortære dem med sverd, hunger og pest.
18 Johannes' disipler og fariseerne fastet, og de kom og spurte ham, "Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?"
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la deres sjel glede seg i overflod.
33 De sa til ham: "Hvorfor faster og ber Johannes' disipler ofte, og likeså fariseernes disipler, men dine spiser og drikker?"
18 Gjorde ikke deres fedre slik, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Allikevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
9 Da skal du kalle, og Herren vil svare; du skal rope, og han vil si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra din midte, peker finger og taler ondt;
10 og hvis du gir av din sjel til den sultne og metter den plagede sjel: da skal ditt lys stige opp i mørket, og din mørke tid være som middag.
5 Hva vil dere gjøre på den høytidsdagen, på den dagen som er Herrens fest?
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
13 Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har bedt dere om det, å tråkke i mine forgårder?
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
16 Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
10 Når jeg gråt og fastet, ble det til hån for meg.
19 Som sier, «La ham skynde seg, la ham hurtig fullføre sitt verk, så vi kan se det; og la rådet til Israels Hellige komme nært og skje, så vi kan kjenne det!»
6 Dere har sådd mye, men innhøstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke utørstet. Dere kler dere, men ingen blir varm, og han som tjener lønn, legger den i en pung med hull.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
19 Så sier Yahve, hærskarenes Gud: "Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måneden skal være for Judas hus glede og jubel, og festdager med glede. Elsk derfor sannhet og fred."
4 Har ikke de onde forståelse, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
4 Dere har ikke styrket de syke, ikke helbredet de svake, ikke forbundet de som var skadet, ikke hentet tilbake de bortkomne, og ikke lett etter de tapte; men med vold og kraft har dere hersket over dem.
8 Når dere ofrer det blinde til slaktoffer, er ikke det ondt? Og når dere ofrer det halte og syke, er ikke det ondt? Presenter det nå for deres guvernør! Vil han være tilfreds med dere? Eller vil han akseptere dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Når dere løfter hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere; ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre. Hendene deres er fulle av blod.
3 Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
7 Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
7 Du har ikke gitt den trette vann å drikke, Og du har holdt tilbake brød fra den sultne.
4 Da vil de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Ja, han vil skjule sitt ansikt for dem i den tiden, fordi de har gjort sine handlinger onde.»