Jeremia 22:28
Er denne mannen Konja et foraktet, ødelagt kar? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor blir han, og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et foraktet, ødelagt kar? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor blir han, og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, knust avgudebilde? Er han et kar man ikke har glede i? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mann, Konja, et forkastet og knust kar, en ting ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort og slengt ut i et land de ikke kjente?
Er denne mann Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen har lyst på? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, og er kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Coniah en foraktet, knust figur? Er han et kar hvor det ikke finnes glede? Hvorfor blir han kastet ut, han og hans avkom, og kastes inn i et land som de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et forkastet og knust bilde, en gjenstand ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans avkom kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Koniah en foraktet, ødelagt avgud – et brukskar uten glede? Derfor blir han og hans etterkommere kastet ut og sendt til et land de ikke kjenner.
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet, knust leirkrukke, en ting som ingen ønsker? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort til et land som de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised and shattered pot, an object no one cares for? Why are he and his descendants hurled out and cast into a land they do not know?
Er denne mann Konja et forkastet og knust kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut og slengt på et land de ikke kjenner?
Mon denne Mand, Chonias, er et foragtet Afgudsbillede, som sønderslaaes? mon han være et Kar, som Ingen haver Lyst til? hvorfor ere de bortkastede, han og hans Sæd, ja henkastede i et Land, som de ikke kjende?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja en foraktet, ødelagt avgud? Er han et kar som ikke er til glede? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut, og kastet inn i et land de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised broken idol? Is he a vessel in which there is no pleasure? Why are they cast out, he and his descendants, and cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja en foraktet og knust leirgods? Et kar som ingen gleder seg over? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne Konja et foraktet knust kar? Er han et kar ingen har glede av? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et knust kar uten verdi? er han et kar i hvilket det ikke er glede? hvorfor er de voldelig sendt ut, han og hans ætt, til et land som er fremmed for dem?
Is this man{H376} Coniah{H3659} a despised{H959} broken{H5310} vessel?{H6089} is he a vessel{H3627} wherein none delighteth?{H2656} wherefore are they cast out,{H7993} he and his seed,{H2233} and are cast{H2904} into the land{H776} which they know{H3045} not?
Is this man{H376} Coniah{H3659} a despised{H959}{(H8737)} broken{H5310}{(H8803)} idol{H6089}? is he a vessel{H3627} wherein is no pleasure{H2656}? wherefore are they cast out{H7993}{(H8717)}, he and his seed{H2233}, and are cast{H2904}{(H8717)} into a land{H776} which they know{H3045}{(H8804)} not?
This ma Iechonias shalbe like an ymage robbed and torne in peces, which pleaseth no man, for all his apparell. Wherfore both he and his sede shalbe sent awaye, and cast out into a lode, that they knowe not.
Is not this man Coniah as a despised and broken idole? or as a vessell, wherein is no pleasure? wherefore are they caryed away, hee and his seede, and cast out into a lande that they knowe not?
This man Conanias shalbe lyke an image robbed and torne in peeces, and like a vessell wherein there is no pleasure: Wherefore both he and his seede shalbe sent away, and cast into a lande that they knowe not.
[Is] this man Coniah a despised broken idol? [is he] a vessel wherein [is] no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
A grief -- a despised broken thing -- is this man Coniah? A vessel in which there is no pleasure? Wherefore have they been cast up and down, He and his seed, Yea, they were cast on to a land that they knew not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a broken vessel of no value? is he a vessel in which there is no pleasure? why are they violently sent out, he and his seed, into a land which is strange to them?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
This man, Jeconiah, will be like a broken pot someone threw away. He will be like a clay vessel that no one wants. Why will he and his children be forced into exile? Why will they be thrown out into a country they know nothing about?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var seglet på min høyre hånd, skulle jeg rive deg derfra;
25 og jeg skal gi deg i hendene til dem som ønsker ditt liv, og i hendene til dem du frykter for, selv i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og kaldeernes hender.
26 Jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land hvor dere ikke ble født; og der skal dere dø.
27 Men til det landet deres sjel lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.
29 Å jord, jord, jord, hør Herrens ord.
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen ned som barnløs, en mann som ikke skal lykkes i sine dager; for ingen av hans etterfølgere skal lykkes, sitte på Davids trone og regere i Juda.
24 Betrakter du ikke hva dette folket har sagt, de to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet dem? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger er et folk for dem.
22 Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
8 Israel er oppslukt. Nå er de blant nasjonene som noe uten verdi.
9 Jeg vil gi dem opp til å bli kastet hit og dit blant alle jordens kongeriker til skade; til å være en skam og et ordtak, en hån og en forbannelse, på alle steder hvor jeg skal drive dem.
2 og de skal spre dem for solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt etter, som de har søkt, og som de har tilbedt. De skal ikke samles, ei heller begraves; de skal bli til gjødsel på jordens overflate.
3 Døden vil bli valgt fremfor livet av alle de som er igjen av denne onde slekt, alle de som er igjen på stedene hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 For så sier Herren om Shallum, sønn av Josiah, kongen av Juda, som regjerte i stedet for Josiah sin far, og som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake mer.
12 Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
14 "men jeg vil spre dem med en stormvind blant alle de folkeslag som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen kunne passere gjennom eller vende tilbake, for de gjorde det herlige landet øde."
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
19 For så sier hærskarenes Herre angående søylene, det store havet, understellene og restene av karene som er igjen i denne byen,
20 som Nebukadnesar, Babylons konge, ikke tok med da han førte bort i fangenskap Jekonja, sønn av Jojakim, Judas konge, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem;
21 ja, så sier hærskarenes Herre, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, og i huset til Judas konge, og i Jerusalem:
22 De skal føres til Babylon, og der skal de være, inntil den dag jeg besøker dem, sier Herren; da vil jeg bringe dem opp og gi dem tilbake til dette stedet.
14 Han skal knuse den som et pottemakervatn brytes, uten nåde; så det ikke finnes en bit blant skårene til å ta ild fra en ildsted eller bruke til å øse vann fra en brønn."
18 [det vil si] Jerusalem, og Judas byer, og dens konger, og dens fyrster, for å gjøre dem til en øde, et skrekkens eksempel, en hån, og en forbannelse, slik det er i dag;
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
20 Så Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem og overgav dem i plyndreres hånd, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt.
28 og Herren rykket dem opp av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik som denne dagen.
19 Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, klærne tildekket med drepte, stikket ned med sverd, de som går ned til gravens steiner, som et mørbanket lik.
16 for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.
14 Er Israel en tjener? Er han en født slave i huset? Hvorfor har han blitt et bytte?
26 De skal ikke ta fra deg en stein til et hjørne, heller ikke en stein til grunnmurer; men du skal være øde for alltid, sier Herren.
18 Han vil sikkert vri deg rundt og rundt, og kaste deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der skal vognene dine av herlighet være, du skam for din herres hus.
12 Bli forbløffet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli veldig øde, sier Yahweh.
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
14 Herren har befalt om deg: «Ingen flere etterkommere skal bære ditt navn. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde det utskårne og det støpte bildet. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktelig.»
2 For Yahweh gjenoppretter Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for ødeleggerne har ødelagt dem, og skadet deres vinranker.
12 Si til det opprørske huset: Forstår dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge og dets fyrster og førte dem til Babylon.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
18 Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
19 Han skal bli begravet med et esels begravelse, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
2 De kostbare sønnene av Sion, sammenlignet med fint gull, Hvordan blir de sett som leirkanner, verk av pottemakerens hender!
4 Og jeg vil bringe tilbake hit Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle Judas fanger som dro til Babylon, sier Herren; for jeg vil bryte Babylons konges åk.
11 Og du skal si til dem: Så sier Yahweh, hærskarenes Gud: Likeledes skal jeg knuse dette folket og denne byen som man knuser en leirkrukke, som ikke kan bli hel igjen, og de skal begrave dem i Tofet, til det ikke er mer plass å begrave.
26 da skal jeg også forkaste Jakobs og Davids avkom, så jeg ikke vil ta noe av hans avkom til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs avkom: for jeg vil føre deres fangenskap tilbake og være barmhjertig mot dem.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
11 Dette hele landet skal bli en øde, et skrekkens eksempel; og disse nasjonene skal tjene babylonerkongen i sytti år.
8 Dette huset som har vært så opphøyet, vil alle forbipasserende bli forundret over og blåse av; og de vil si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.