Jeremia 48:5
For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
For oppstigningen til Luhit ledsages av gråt, ja, på veien ned til Horonaim høres skrikene av ødeleggelse.
For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
For ved Luhiths oppgang skal det stige opp vedvarende gråt, for når Horonaim synker, hører fiendene et skrik om fortapelse.
For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
For at the ascent of Luhith, weeping goes with the steps; as they descend to Horonaim, cries of destruction are heard from the enemy.
Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse.
Thi man gaaer op til Luchiths Opgang med megen Graad, og der, hvor man gaaer ned til Horonaim, høre Modstanderne et Forstyrrelsesskrig.
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For på veien opp til Luhith skal det være vedvarende gråt; for på veien ned fra Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For on the ascent of Luhith they will go up with continual weeping; for on the descent of Horonaim, the enemies have heard a cry of destruction.
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
At the goinge vp vnto Luhtih there shall arise a lametacion: and downe towarde Horonaim, there shall be herde a cruell and a deedly crie:
For at the going vp of Luhith, the mourner shall goe vp with weeping: for in the going downe of Horonaim, the enemies haue heard a cry of destruction,
For at the going vp vnto Luith he arose with lamentation and mourning, and downe towarde Horonaim they hearde a cruel and deadly crye:
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For the ascent of Luhith with weeping, Go up doth weeping, For in the descent of Horonaim Adversaries a cry of desolation have heard.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For by the slope of Luhith they will go up, weeping all the way; for on the way down to Horonaim the cry of destruction has come to their ears.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
Indeed they will climb the slopes of Luhith, weeping continually as they go. For on the road down to Horonaim they will hear the cries of distress over the destruction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
2Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg.
3Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
1Moabs byrde. For i løpet av en natt er Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i løpet av en natt er Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
2De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
3På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod.
4Heshbon roper, og Elealeh; deres stemme høres helt til Jahaz: derfor roper Moabs væpnede menn høyt; hans sjel skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
7Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm.
8For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
15Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
16Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.
17Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
19Innbyggeren av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter, og hun som har sluppet unna; si: Hva har skjedd?
20Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
21Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, og over Jahsah, og over Mefaat,
33Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.
34Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
31Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge.
7Derfor skal Moab jamre for Moab, alle skal jamre: for rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sørge, hardt rammet.
8For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.
38På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
39Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.
40For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.
41Keriot er tatt, og festningene er beseiret, og hjertet til Moabs mektige menn på den dagen skal være som en kvinnes hjerte i fødselssmerter.
42Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
36Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt.
8Forbryteren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå til grunne, og sletten blir ødelagt, som Herren har talt.
9Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der.
45De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder.
46Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
11Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.
10For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
2Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
23og over Kiriataim, og over Bet-Gamul, og over Bet-Meon,
24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær.
25Moabs horn er kuttet av, og hans arm er brutt, sier Herren.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.
3Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop, dere døtre av Rabba, ta på dere sekkestrie: klag, og løp fram og tilbake langs gjerdene; for Milkom skal gå i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene.
54Lyden av et skrik fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land!
18og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
2For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
16For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
6Flykt, redd deres liv, vær som lyng i ørkenen.
5For det er en dag med forvirring og nedtråkkelse og forferdelse, fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen; med murens sammenbrudd og et rop til fjellene.