Jeremia 48:5

Norsk oversettelse av Webster

For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 15:5 : 5 Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.

    2Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg.

    3Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!

    4Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.

  • 84%

    1Moabs byrde. For i løpet av en natt er Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i løpet av en natt er Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.

    2De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.

    3På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod.

    4Heshbon roper, og Elealeh; deres stemme høres helt til Jahaz: derfor roper Moabs væpnede menn høyt; hans sjel skjelver i ham.

    5Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.

  • 81%

    7Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm.

    8For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.

  • 81%

    15Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.

    16Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.

    17Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!

    18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.

    19Innbyggeren av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter, og hun som har sluppet unna; si: Hva har skjedd?

    20Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.

    21Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, og over Jahsah, og over Mefaat,

  • 80%

    33Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.

    34Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.

  • 31Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge.

  • 79%

    7Derfor skal Moab jamre for Moab, alle skal jamre: for rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sørge, hardt rammet.

    8For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.

  • 78%

    38På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.

    39Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.

    40For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.

    41Keriot er tatt, og festningene er beseiret, og hjertet til Moabs mektige menn på den dagen skal være som en kvinnes hjerte i fødselssmerter.

    42Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

  • 36Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt.

  • 75%

    8Forbryteren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå til grunne, og sletten blir ødelagt, som Herren har talt.

    9Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der.

  • 74%

    45De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder.

    46Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.

    47Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.

  • 11Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.

  • 10For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.

  • 2Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.

  • 73%

    23og over Kiriataim, og over Bet-Gamul, og over Bet-Meon,

    24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær.

    25Moabs horn er kuttet av, og hans arm er brutt, sier Herren.

  • 20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.

  • 3Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop, dere døtre av Rabba, ta på dere sekkestrie: klag, og løp fram og tilbake langs gjerdene; for Milkom skal gå i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene.

  • 54Lyden av et skrik fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land!

  • 18og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.

  • 2For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.

  • 16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

  • 16For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.

  • 6Flykt, redd deres liv, vær som lyng i ørkenen.

  • 5For det er en dag med forvirring og nedtråkkelse og forferdelse, fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen; med murens sammenbrudd og et rop til fjellene.