Jona 4:6
Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.
Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.
Herren Gud lot en rikinusbusk vokse opp og strekke seg over Jona, så den ga skygge over hodet hans og lindret hans mismot. Jona gledet seg stort over rikinusbusken.
Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusplanten.
Herren Gud lot en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og for å lindre ham i hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusbusken.
Herren Gud lot en vakker plante vokse over Jona for å gi ham skygge og lindre hans smerte. Jona ble veldig glad for planten.
Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp og gi skygge over Jonas hode for å fri ham fra hans plage. Og Jona var overmåte glad for ricinusplanten.
Og Herren Gud forberedte en plante og fikk den til å vokse opp over Jona, så den skulle gi skygge for hodet hans, for å lindre hans sorg. Jona var derfor veldig glad for planten.
Da sørget Herren Gud for en plante som vokste opp over Jonas, for å gi skygge til hodet hans og fri ham fra ubehaget. Jonas ble veldig glad for planten.
Da lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans mismot. Jona gledet seg storlig over ricinusbusken.
Og Herren Gud fikk en ricinusplante til å vokse over Jona, slik at den kunne kaste skygge over hodet hans og lindre hans ubehag. Jona ble svært glad for planten.
HERRENS Gud fikk en agurkplante til å gro opp over Jona, slik at dens skygge dekket ham og lettet hans smerte. Jona ble svært glad for planten.
Og Herren Gud fikk en ricinusplante til å vokse over Jona, slik at den kunne kaste skygge over hodet hans og lindre hans ubehag. Jona ble svært glad for planten.
Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge til hodet hans og frigjøre ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over planten.
Then the LORD God appointed a plant, and it grew up over Jonah to provide shade for his head to ease his discomfort, and Jonah was very happy about the plant.
Og Herren Gud bød en ricinusplante å vokse opp over Jona for å gi skygge over hans hode og befri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg meget over ricinusplanten.
Da beskikkede den Herre Gud et Kikajon, og det voxede op over Jonas, at der skulde være Skygge over hans Hoved, at frie ham fra hans Onde; og Jonas glædede sig saare meget ved dette Kikajon.
And the LORD God prepared a gourd, and made it to come up over ah, that it might be a shadow over his head, to deliver him from his grief. So ah was exceeding glad of the gourd.
Og Herren Gud forberedte en ranke og lot den vokse opp over ham, for at det skulle være skygge over hodet hans og fri ham fra hans bekymring. Og han gledet seg svært over ranken.
And the LORD God prepared a plant, and made it come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to relieve him from his grief. So Jonah was exceedingly glad for the plant.
And the LORD God prepared a gourd, and made it to come up over Jonah, that it might be a shadow over his head, to deliver him from his grief. So Jonah was exceeding glad of the gourd.
Herren Gud utpekte et gresskar og fikk det til å vokse opp over Jonas for å gi ham skygge over hodet og fri ham fra plagen, og Jonas gledet seg stort over gresskaret.
Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona, for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans nød. Så Jona ble veldig glad for planten.
Og Herren Gud lot en busk vokse opp over Jona for å gi ham skygge over hodet. Og Jona ble meget glad på grunn av busken.
And ye LORde prepared as it were a wild vine which sprage vp ouer Ionas that he might haue shadowe ouer his heed to deliuer him out of his payne. And Ionas was exceadynge glad of the wild vine.
And the LORDE God prepared a wylde vyne, which sprange vp ouer Ionas, that he might haue shadowe aboue his heade, to delyuer him out of his payne. And Ionas was exceadinge glad of the wylde vyne.
And the Lorde God prepared a gourde, and made it to come vp ouer Ionah, that it might be a shadowe ouer his head and deliuer him from his griefe. So Ionah was exceeding glad of the gourde.
And the Lord God prepared a gourd, and made it spring vp ouer Ionas, that it might be a shadowe ouer his head, to deliuer him from his griefe: So Ionas was exceeding glad of the gourde.
And the LORD God prepared a gourd, and made [it] to come up over Jonah, that it might be a shadow over his head, to deliver him from his grief. So Jonah was exceeding glad of the gourd.
And Jehovah God appointeth a gourd, and causeth it to come up over Jonah, to be a shade over his head, to give deliverance to him from his affliction, and Jonah rejoiceth because of the gourd `with' great joy.
And Jehovah God prepared a gourd, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his evil case. So Jonah was exceeding glad because of the gourd.
And Jehovah God prepared a gourd, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his evil case. So Jonah was exceeding glad because of the gourd. [
And the Lord God made a vine come up over Jonah to give him shade over his head. And Jonah was very glad because of the vine.
Yahweh God prepared a vine, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his discomfort. So Jonah was exceedingly glad because of the vine.
The LORD God appointed a little plant and caused it to grow up over Jonah to be a shade over his head to rescue him from his misery. Now Jonah was very delighted about the little plant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men Gud sendte en orm ved daggry neste dag, og den angrep vinranken, slik at den visnet.
8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."
9Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."
10Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
4Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.
14Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."
15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.
16Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
17Herren hadde sendt en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage tre dager og tre netter.
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Joppe, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis bort fra Herrens nærvær.
4Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.
6Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."
7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8Da spurte de ham: "Fortell oss, vær så snill, på hvem sitt ansvar denne ulykken er kommet over oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land og hvilket folk tilhører du?"
10Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
1Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
5Den tok også av frøet fra landet og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann og vokste det som et piletre.
6Den vokste og ble en utbredt vinranke av lav vekst, hvis greiner vendte mot den, og dens røtter var under den: slik ble den en vinranke som bar greiner og skjøt skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine greiner mot den fra bedene der den var plantet, for at den skulle kunne vanne den.
8Den var plantet i god jord ved mange vann, for at den skulle bære greiner og bære frukt, for at den skulle bli en vakker vinranke.
9Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.
10Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
6Det skal være en paviljong for skygge om dagen mot heten, og for ly og tilflukt mot storm og regn.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2"Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."
3Så reiste Jona seg og dro til Nineve i samsvar med Herrens ord. Nå var Nineve en svært stor by, tre dagsreiser stor.
4Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og ropte: "Om førti dager skal Nineve bli styrtet!"
22Lotus-trærne dekker ham med sin skygge. Piletreene ved bekken omgir ham.
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre planter, og får store grener, slik at himmelens fugler kan bygge reder i skyggen av det."
39En gikk ut på marken for å samle urter, fant en vill vinranke og plukket fulle skjødet av ville gresskar og skar dem opp i suppegryta, for de kjente dem ikke.
6Da solen sto opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
11På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
9Du ryddet jorden for den, den slo dype røtter og fylte landet.
10Fjellene ble dekket av dens skygge. Dens grener som Guds sedrer.
4For slik har Yahweh sagt til meg: Jeg vil være stille, og jeg vil skue fra min bolig, som klar varme i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
5For før innhøstingen, når blomstringen er over, og blomsten blir til en moden drue, vil han kutte av kvistene med beskjæringskniver, og de utbredte grenene vil han fjerne og kutte ned.
11Treet vokste og ble sterkt, høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ende.
12Løvet på det var vakkert, frukten var rikelig, og i det var det mat for alle: Dyrene på marken fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i grenene, og alt levende ble næret fra det.
9Fra jorden lot Herren Gud alle slags trær vokse, behagelige å se på og gode å spise av; livets tre var også midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
16Han er grønn under solen, hans skudd strekker seg utover hagen.
8For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven og ikke frykter når varmen kommer, men dets blad forblir grønt; og i tørkeåret skal det ikke engstes, og ikke opphøre med å bære frukt.
6Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.