Og det skal være slik at den som går utenfor dørene i ditt hus på gaten, hans blod skal komme over hans eget hode, og vi vil være uten skyld; men den som er med deg i huset, hans blod skal komme over våre hoder, hvis noen hånd blir lagt på ham.
Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
Skulle noen gå ut gjennom dørene i huset ditt og ut, da kommer blodet hans over hans eget hode, og vi er uten skyld. Men er noen hos deg i huset, da kommer blodet hans over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.
Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
Om noen går ut av dørene dine og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men for alle som blir i huset ditt, vil deres blod være på vårt hode hvis noen rører dem.
Og dersom noen går ut av dørene i huset ditt og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men dersom noen blir hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen hånd rører ham.
Og det skal bli slik, at den som går ut gjennom døren fra huset ditt til gaten, han er ansvarlig for seg selv, og vi vil være uskyldige; og den som er med deg i huset, hans blod skal være over vårt hode, hvis noen rører ved ham.
Dersom noen går ut av dørene i ditt hus, skal hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men den som er hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen rører ham.
Hvis noen går ut av dørene i ditt hus, vil deres blod være på deres eget hode, og vi vil være uten skyld. Men om en hånd rører noen som er hos deg i huset, skal deres blod være på vårt hode.
Det skal være slik at hvis noen går ut av dørene i ditt hus og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uskyldige. Men enhver som er med deg i huset, hans blod skal være på vårt hode hvis noen hånd kommer over ham.
Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld.
Det skal være slik at hvis noen går ut av dørene i ditt hus og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uskyldige. Men enhver som er med deg i huset, hans blod skal være på vårt hode hvis noen hånd kommer over ham.
Dersom noen av dem går utenfor dørene i huset ditt, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uten skyld. Men dersom noen er inne i huset, vil hans blod være på vårt hode dersom noen legger hånd på dem.
If anyone leaves the house, their death will be on their own head, and we will not be guilty. But if harm comes to anyone in your house, we will take the blame.
Hvis noen går ut av døråpningen i ditt hus og ut på gaten, vil de selv være ansvarlige for sitt eget blod, og vi vil være uskyldige. Men enhver som er i huset sammen med deg, vil ha vårt ansvar dersom noen legger hånd på dem.
Og det skal skee, hver den, som udgaaer af dit Huses Døre udenfor, hans Blod skal være paa hans Hoved, og vi ville være uskyldige; men hver den, som er med dig i Huset, hans Blod skal være paa vort Hoved, dersom der bliver lagt Haand paa ham.
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we will be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
Det skal være slik at den som går ut av dørene i ditt hus og ut i gaten, hans blod vil være på hans eget hode, og vi vil være uten skyld. Men den som er med deg i huset, hans blod vil være på vår hode dersom det legges hånd på ham.
And it shall be, that whoever shall go out of the doors of your house into the street, his blood shall be upon his head, and we will be guiltless: and whoever shall be with you in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we will be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
Enhver som går ut av dørstokken i ditt hus, skal hans blod komme over hans eget hode, men vi vil være uskyldige. Og enhver som er med deg i huset, hans blod skal komme over vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
Og den som går ut av dørene i huset ditt inn i gata, hans blod skal være på hans eget hode, og vi skal være uten skyld. Men den som blir hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen hånd rører ham.
da, hvis noen går ut av huset ditt og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, vi vil ikke være ansvarlige; men hvis det skjer noen skade på noen i huset, vil hans blod være på våre hoder.
And loke who so euer goeth out at the dore of thy house, his bloude be vpon his owne heade, and we giltlesse. But of all those yt are in yi house, yf a hande be layed vpon the, their bloude shalbe vpo or heade.
And whosoeuer then doeth goe out at the doores of thine house into the streete, his blood shalbe vpon his head, and we will be giltlesse: but whosoeuer shall be with thee in the house, his blood shalbe on our head, if any hande touch him:
And then whosoeuer doeth go out at the doores of thy house into the streate, his blood shalbe vpon his owne head, and we wyll be gyltlesse: And who soeuer shalbe with thee in the house, his blood shalbe on our head yf any mans hande touche hym.
And it shall be, [that] whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood [shall be] upon his head, and we [will be] guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood [shall be] on our head, if [any] hand be upon him.
and it hath been, any one who goeth out from the doors of thy house without, his blood `is' on his head, and we are innocent; and any one who is with thee in the house, his blood `is' on our head, if a hand is on him;
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we shall be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
And it shall be, that whosoever shall go out of the doors of thy house into the street, his blood shall be upon his head, and we shall be guiltless: and whosoever shall be with thee in the house, his blood shall be on our head, if any hand be upon him.
Then if anyone goes out of your house into the street, his blood will be on his head, we will not be responsible; but if any damage comes to anyone in the house, his blood will be on our heads.
It shall be that whoever goes out of the doors of your house into the street, his blood will be on his head, and we will be guiltless. Whoever is with you in the house, his blood shall be on our head, if any hand is on him.
Anyone who leaves your house will be responsible for his own death– we are innocent in that case! But if anyone with you in the house is harmed, we will be responsible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.
21Hun sa: Som dere sier, slik skal det være. Så sendte hun dem av sted, og de dro; og hun bandt skarlagensnoren i vinduet.
17Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
18se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne snoren av skarlagen i vinduet som du lot oss klatre ned fra; og samle til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus.
13Og at dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, bli i live, og redde våre liv fra døden.
14Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
15Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
10for at uskyldig blod ikke skal bli utøst i ditt land som Herren din Gud gir deg i arv, og på den måte påføre deg skyld.
12da skal byens eldste sende for å hente ham derfra, og gi ham i blodhevnerens hånd, så han kan dø.
13Du skal ikke ha medlidenhet med ham, men fjerne uskyldig blod fra Israel, slik at det går deg godt.
9Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi skal også være min herres treller."
10Han sa: "La det da være som dere sier: Den hos hvem det finnes, skal være min trell, men dere skal være uskyldige."
37For den dagen du går ut, og krysser Kidrons bekk, vit du sikkert at du skal dø: Ditt blod skal være på ditt eget hode.
11Om de sier: «Kom med oss, la oss ligge på lur etter blod, la oss lure på de uskyldige uten grunn;
22Dere skal ta et knippe isop og dyppe det i blodet som er i et fat, og stryke blodet på dørbjelken og de to dørstolpene; og ingen av dere skal gå ut av døren til sitt hus før om morgenen.
23For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres og slå dere.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
32Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
21De sa til hverandre: "Vi er sannelig skyldige overfor vår bror, fordi vi så hans nød, da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss."
22Ruben svarte dem og sa: "Sa jeg ikke til dere: 'Synd ikke mot barnet'? Men dere ville ikke høre. Derfor kreves hans blod nå."
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
17En mann som plages av blodskyld, vil være en flyktning inntil døden; ingen vil støtte ham.
5som når en mann går ut i skogen med sin neste for å hugge ved, og han hogger med øksen for å felle treet, og øksehodet løsner fra skaftet og treffer hans neste slik at han dør; han kan flykte til en av disse byene og leve:
6for at blodhevneren ikke skal forfølge drapsmannen i sin hete vrede og slå ham i hjel, selv om han ikke fortjente døden, da han ikke hatet ham tidligere.
9Jeg vil stå som garanti for ham. Fra min hånd skal du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham framfor deg, da la skylden være på meg for alltid,
25All folket svarte: "Måtte hans blod komme over oss og våre barn!"
7og de skal svare og si: 'Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.'
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
13Blodet skal være til et tegn for dere på de husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen plage skal ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egyptens land.
11Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
5Hvis blodhevneren forfølger ham, skal de ikke overgi drapsmannen til hans hånd, siden han slo ned sin nabo uforvarende og ikke hatet ham på forhånd.
27og blodhevneren finner ham utenfor grensene til hans tilfluktsby, og blodhevneren dreper drapsmannen, skal han ikke være skyldig i blod,
26Juda sa til sine brødre: "Hva gagner det oss om vi dreper vår bror og skjuler hans blod?
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjød." Hans brødre hørte på ham.
9Men du skal drepe ham; din hånd skal være den første over ham til å slå ham i hjel, og deretter hele folkets hånd.
8Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk for taket ditt, slik at du ikke skal føre blodskyld over ditt hus hvis noen faller ned derfra.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av disse brønnene, og vi vil si: 'Et ondt dyr har fortært ham.' Så ser vi hva det blir av drømmene hans."
4og ikke bringer det til inngangen til møteteltet for å ofre det som et offer til Herren foran Herrens tabernakel: blod skal tilregnes den mannen. Han har utgytt blod, og den mannen skal utestenges fra sitt folk.
19Blodhevneren skal selv drepe morderen: når han møter ham, skal han drepe ham.
29Hvis dere også tar denne ene fra meg, og det hender ham noe ondt, vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til Sheol.'
30Når jeg nå vender tilbake til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er bundet med guttens liv;
31vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Dine tjenere vil bringe din tjeners, vår fars, grå hår ned i sorg til Sheol.
32For din tjener har gått i borgen for gutten overfor min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.'
5Jeg vil kreve regnskap for deres blod, som er deres liv. Jeg vil kreve det av hvert dyr. Og av menneskets hånd, ja, av hver brors hånd, vil jeg kreve menneskets liv.
6Den som utøser menneskeblod, ved mennesket skal hans blod utøses, for i Guds bilde skapte han mennesket.
20De andre skal høre det og frykte, og videre ikke gjøre noe slikt ondt blant dere.
9Slik skal du fjerne det uskyldige blodet fra din midte, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
2Hvis tyven blir funnet mens han bryter seg inn, og han blir slått så han dør, skal det ikke være skyld for drap.