Lukas 15:14
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.
Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
After he had spent everything, a severe famine arose throughout that country, and he began to be in need.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Men der han havde fortæret alt (det, han havde), blev en svar Hunger i det samme Land, og han begyndte at lide Mangel.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And{G1161} when he{G846} had spent{G1159} all,{G3956} there arose{G1096} a mighty{G2478} famine{G3042} in{G2596} that{G1565} country;{G5561} and{G2532} he{G846} began{G756} to be in want.{G5302}
And{G1161} when he{G846} had spent{G1159}{(G5660)} all{G3956}, there arose{G1096}{(G5633)} a mighty{G2478} famine{G3042} in{G2596} that{G1565} land{G5561}; and{G2532} he{G846} began{G756}{(G5662)} to be in want{G5302}{(G5745)}.
And when he had spent all that he had ther rose a greate derth thorow out all yt same londe and he began to lacke.
Now whan he had spent all that he had, there was a greate derth thorow out all the same lode. And he begane to lacke,
Nowe when hee had spent all, there arose a great dearth throughout that land, and he began to be in necessitie.
And when he had spent all, there arose a great dearth in all that lande, and he began to lacke.
‹And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.›
and he having spent all, there came a mighty famine on that country, and himself began to be in want;
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when everything was gone, there was no food to be had in that country, and he was in need.
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
Then after he had spent everything, a severe famine took place in that country, and he began to be in need.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16 Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'
20 Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'
22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23 Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire;
24 for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
25 Hans eldste sønn var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27 Han svarte: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
29 Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'
31 Han sa til ham: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"
11 Han sa: "En mann hadde to sønner.
12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Han delte da eiendommen mellom dem.
13 Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.
1 Han sa også til disiplene: "Det var en rik mann som hadde en forvalter. Det ble anklaget for ham at denne mannen sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
3 Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
4 Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at når jeg er fjernet fra forvaltningen, skal de ta imot meg i sine hus.'
5 Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
1 Hungersnøden var alvorlig i landet.
3 Han fortalte dem denne lignelsen.
4 "Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en, vil ikke la de nittini være i ødemarken og gå etter den ene som er tapt, til han finner den?
5 Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, glad.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'"
30 Deretter vil det komme syv år med hungersnød, og all overfloden vil bli glemt i Egypt. Hungersnøden vil fortære landet.
31 Overfloden vil ikke bli merket i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den vil være meget hard.
2 Etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.
16 Han fortalte dem en lignelse: "Marken til en rik mann ga god avling.
17 Han tenkte ved seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å oppbevare avlingen min.'
13 Det var ikke brød i hele landet; for hungersnøden var svært stor, så Egyptens land og Kanaans land svekket seg på grunn av hungersnøden.
11 Nå kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød. Våre fedre fant ingen mat.
3 De er utsultede og magre, de gnager tørt land i ødelandets mørke.
14 Disse rikdommer går tapt ved en ulykke, og hvis han har fått en sønn, er det ingenting i hans hånd.
15 Da alle pengene var brukt opp i Egyptens land og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø i ditt nærvær, for våre penger har tatt slutt?"
3 men den fattige mannen hadde ingenting annet enn et lite hunlam som han hadde kjøpt og oppdratt. Det vokste opp sammen med ham og hans barn. Det spiste av hans mat, drakk av hans kopp og lå ved hans barm; det var som en datter for ham.
23 En overflod av mat er på de fattiges marker, men urettferdighet feier den bort.
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde i daglig prakt.
24 Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25 Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.
16 Men han sa til ham: "En mann gjorde i stand et stort måltid, og inviterte mange.
11 så kommer din fattigdom som en røver, og din knapphet som en bevæpnet mann.
54 De syv årene med hungersnød begynte å komme, akkurat som Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele Egypt var det brød.