Lukas 15:16
Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
Og han ville gjerne ha fylt magen sin med svinefôr som svinene spiste, men ingen gav ham noe.
Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
He longed to fill his stomach with the pods that the pigs were eating, but no one gave him anything.
Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønskede at fylde sin Bug med Mask, som Svinene aade, og Ingen gav ham (Noget).
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And he would gladly have filled his stomach with the pods that the pigs ate: and no one gave him anything.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And{G2532} he would fain{G1937} have filled{G1072} his{G846} belly{G2836} with{G575} the husks{G2769} that{G3739} the swine{G5519} did eat:{G2068} and{G2532} no man{G3762} gave{G1325} unto him.{G846}
And{G2532} he would fain{G1937}{(G5707)} have filled{G1072}{(G5658)} his{G846} belly{G2836} with{G575} the husks{G2769} that{G3739} the swine{G5519} did eat{G2068}{(G5707)}: and{G2532} no man{G3762} gave{G1325}{(G5707)} unto him{G846}.
And he wold fayne have filled his bely with the coddes that ye swyne ate: and noo man gave him.
And he wolde fayne haue fylled his bely with the coddes, that the swyne ate. And no man gaue him them.
And hee would faine haue filled his bellie with the huskes, that the swine ate: but no man gaue them him.
And he woulde fayne haue fylled his belly with the coddes that the swyne dyd eate: and no man gaue vnto hym.
‹And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.›
and he was desirous to fill his belly from the husks that the swine were eating, and no one was giving to him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And so great was his need that he would have been glad to take the pigs' food, and no one gave him anything.
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
He was longing to eat the carob pods the pigs were eating, but no one gave him anything.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han sa: "En mann hadde to sønner.
12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Han delte da eiendommen mellom dem.
13 Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'
20 Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde i daglig prakt.
20 En fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår,
21 og ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Ja, selv hundene kom og slikket sårene hans.
2 Fariseerne og de skriftlærde murret og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem."
3 Han fortalte dem denne lignelsen.
10 Han ba Jesus innstendig om ikke å sende dem bort fra landet.
11 Nå var det en stor flokk svin som beitet på fjellet.
12 Alle de onde åndene ba ham: "Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem."
28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
29 Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'
31 Han sa til ham: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
30 Nå var det en stor flokk med griser som beitet et stykke fra dem.
31 Demonene ba ham: "Hvis du kaster oss ut, la oss gå inn i griseflokken."
32 Han sa til dem: "Gå!" De kom ut og gikk inn i grisene, og se, hele flokken raste ned skrenten ut i sjøen og druknet i vannet.
32 Der var en stor flokk med svin som beitet på fjellet, og de ba ham om at han skulle la dem fare inn i dem. Han tillot dem det.
33 Demonene gikk ut av mannen og inn i svinene, og flokken styrtet seg ned i sjøen fra bratten og druknet.
34 Da de som voktet dem så hva som skjedde, flyktet de og fortalte det i byen og på landet.
14 De som gjette svinene, flyktet og fortalte om det i byen og på landet. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den besatte, og om svinene.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
3 Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
16 Han fortalte dem en lignelse: "Marken til en rik mann ga god avling.
17 Han tenkte ved seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å oppbevare avlingen min.'
15 Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: "Salig er den som får spise i Guds rike!"
16 Men han sa til ham: "En mann gjorde i stand et stort måltid, og inviterte mange.
1 Han sa også til disiplene: "Det var en rik mann som hadde en forvalter. Det ble anklaget for ham at denne mannen sløste bort eiendelene hans.
3 men den fattige mannen hadde ingenting annet enn et lite hunlam som han hadde kjøpt og oppdratt. Det vokste opp sammen med ham og hans barn. Det spiste av hans mat, drakk av hans kopp og lå ved hans barm; det var som en datter for ham.
7 Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?
36 Send dem bort, så de kan dra til de omliggende gårdene og landsbyene og kjøpe seg noe å spise, for de har ingenting.
23 I dødsriket løftet han blikket, mens han var i pine, og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke noe å spise, jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
2 Etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.
10 Han ble sulten og ønsket å spise, men mens de gjorde i stand maten, falt han i transe.
5 Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
27 Han sa: 'Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus;
15 Han har slukt rikdommer, og han skal spy dem opp igjen. Gud vil kaste dem ut av hans mage.
3 De tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
29 Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.