Lukas 15:5
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, glad.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, glad.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
Og når han finner den, legger han den gladelig på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
And when he finds it, he joyfully places it on his shoulders.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han finner den, legger han den på sine skuldre og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og naar han haver fundet det, lægger han det paa sine Skuldre med Glæde.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
And when he has found it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Og når han finner den, legger han den glad på skuldrene sine,
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
And{G2532} when he hath found{G2147} it, he layeth{G2007} it on{G1909} his{G1438} shoulders,{G5606} rejoicing.{G5463}
And{G2532} when he hath found{G2147}{(G5631)} it, he layeth{G2007}{(G5719)} it on{G1909} his{G1438} shoulders{G5606}, rejoicing{G5463}{(G5723)}.
And whe he hath founde him he putteth him on his shulders with ioye:
And whan he hath founde it, he layeth it vpon his shulders with ioye:
And when he hath found it, he laieth it on his shoulders with ioye.
And when he hath founde it, he layeth it on his shoulders with ioy:
‹And when he hath found› [it], ‹he layeth› [it] ‹on his shoulders, rejoicing.›
and having found, he doth lay `it' on his shoulders rejoicing,
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he has got it again, he takes it in his arms with joy.
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
Then when he has found it, he places it on his shoulders, rejoicing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'"
7 Jeg sier dere, på samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8 Eller hvilken kvinne, som har ti drakmer, og mister én, vil ikke tenne et lys, feie huset og lete nøye til hun finner den?
9 Når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene sine og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet drakmen jeg hadde mistet.'
10 På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg."
11 Han sa: "En mann hadde to sønner.
3 Han fortalte dem denne lignelsen.
4 "Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en, vil ikke la de nittini være i ødemarken og gå etter den ene som er tapt, til han finner den?
11 For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.
12 Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, vil han ikke da forlate de nittini og gå opp i fjellene for å lete etter den som er villfaren?
13 Og hvis han finner den, sier jeg dere sannelig, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
14 På samme måte er det ikke deres himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå fortapt.
30 Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'
31 Han sa til ham: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"
22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23 Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire;
24 for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
25 Hans eldste sønn var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27 Han svarte: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt."
11 Han sa til dem: "Hvem av dere som har en sau, og hvis den faller i en grop på sabbaten, vil da ikke ta tak i den og dra den opp?
16 Jeg vil lete etter de tapte, hente tilbake de fordrevet, forbinde de skadede og styrke de syke; men de fete og sterke vil jeg ødelegge; jeg vil fø dem med rettferdighet.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
6 Mine sauer vandret over alle fjellene og på alle høye høyder: ja, mine sauer ble spredt over hele jordens overflate, og det var ingen som lette eller søkte.
20 Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
13 Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin.
44 Himmelriket er igjen som en skatt skjult i en åker, som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han hadde og kjøpte åkeren.
45 Himmelriket er også som en kjøpmann som søkte etter fine perler.
46 Da han fant en meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.
11 For så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter mine sauer og sørge for dem.
12 Som en hyrde leter etter sin flokk den dagen han er blant de spredte sauene, vil jeg søke frem mine sauer; og jeg vil redde dem fra alle de stedene hvor de har blitt spredt på en skyet og mørk dag.
4 Når han har ført ut alle sine egne sauer, går han foran dem, og sauene følger ham, fordi de kjenner hans stemme.
11 Jeg er den gode hyrden. Den gode hyrden gir sitt liv for sauene.
15 En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"
16 Jeg har også andre sauer, som ikke er av denne fold. Også dem må jeg føre, og de skal høre min stemme, og det skal bli én hjord og én hyrde.
39 Den som finner sitt liv, skal miste det; og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
6 Men gå heller til de bortkomne får i Israels hus.
25 For dere var som får som har gått seg vill; men har nå vendt tilbake til sjelens Hyrde og Tilsynsmann.
19 Etter lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem talenter til og sa: 'Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.'
6 Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
32 Foran ham skal alle folkeslagene bli samlet, og han skal skille dem fra hverandre, som en hyrde skiller sauene fra geitene.
31 men hvis han blir funnet, må han gi tilbake syv ganger så mye, han må gi fra seg hele sitt hus' rikdom.