Lukas 22:23
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
And they began to discuss among themselves who it might be that would do this.
De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
Og de begyndte at bespørge sig indbyrdes om, hvo af dem det dog maatte være, som dette skulde gjøre.
And they began to inquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
And they began to question among themselves, which of them it might be that would do this thing.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
Og de begynte å diskutere seg imellom, hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
And{G2532} they{G846} began{G756} to question{G4802} among{G4314} themselves,{G1438} which{G5101} {G687} of{G1537} them{G846} it was{G1498} that should{G3195} do{G4238} this thing.{G5124}
And{G2532} they{G846} began{G756}{(G5662)} to enquire{G4802}{(G5721)} among{G4314} themselves{G1438}, which{G5101}{G686} of{G1537} them{G846} it was{G1498}{(G5751)} that should{G3195}{(G5723)} do{G4238}{(G5721)} this thing{G5124}.
And they began to enquyre amoge them selves which of them it shuld be that shuld do that.
And they beganne to axe amonge them selues, which of them it shulde be, that shulde do that.
Then they began to enquire among themselues which of them it should be, that should do that.
And they began to enquire among them selues, which of them it was that shoulde do it.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they began to reason among themselves, who then of them it may be, who is about to do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they were wondering among themselves which of them it was who would do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
So they began to question one another as to which of them it could possibly be who would do this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Det oppstod også en diskusjon blant dem om hvem av dem som skulle regnes som størst.
18 Mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg, han som spiser med meg."
19 De begynte å bli bedrøvet og sa til ham, en etter en: «Visst ikke meg?» Og en annen sa: «Visst ikke meg?"
20 Han svarte dem: «Det er en av de tolv, han som dypper med meg i fatet.
21 For Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for ham om han ikke var blitt født."
21 Men se, hånden til han som forråder meg er med meg ved bordet.
22 Menneskesønnen går bort som bestemt, men ve det mennesket ved hvem han blir forrådt!"
21 Mens de spiste, sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg."
22 De ble svært bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: "Det er vel ikke meg, Herre?"
23 Han svarte: "Den som dypper hånden sin sammen med meg i fatet, han vil forråde meg.
24 Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt ved! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født."
25 Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det selv."
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han grepet av uro i ånden og vitnet: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg."
22 Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
46 Det oppsto et stridsspørsmål blant dem om hvem som var den største.
28 Ingen ved bordet visste hvorfor han sa dette til ham.
29 Noen trodde at siden Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: "Kjøp det vi trenger til høytiden," eller at han skulle gi noe til de fattige.
10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk bort til overprestene for å overlevere ham til dem.
11 Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
24 Simon Peter vinket til ham og sa: "Spør hvem det er han taler om!"
25 Han lente seg tilbake mot Jesu bryst og spurte: "Herre, hvem er det?"
26 Jesus svarte: "Det er han som jeg gir stykket når jeg har dyppet det." Så dyppet han stykket og ga det til Judas, Simons sønn Iskariot.
4 Han gikk og snakket med overprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5 De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
6 Han samtykket, og lette etter en mulighet til å forråde ham til dem uten folkemengden.
4 Da sa Judas Iskariot, sønn av Simon og en av hans disipler, han som skulle forråde ham,
47 Mens han ennå talte, se, en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
49 Da de som var omkring ham så hva som ville skje, sa de: "Herre, skal vi slå med sverdet?"
34 Men de var stille, for de hadde diskutert hvem som var den største på veien.
14 Da gikk en av de tolv, som ble kalt Judas Iskariot, til overprestene
15 og sa: "Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?" De ga ham tretti sølvpenger.
16 Fra da av lette han etter en mulighet til å forråde ham.
20 Peter snudde seg og så disippelen som Jesus elsket, som fulgte etter. Det var han som under måltidet hadde lent seg mot Jesu bryst og spurt: "Herre, hvem er det som skal forråde deg?"
21 Da Peter så ham, sa han til Jesus: "Herre, hva med denne mannen?"
27 For hvem er størst, han som sitter ved bordet, eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Men jeg er blant dere som den som tjener.
22 Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal snart overgis i menneskers hender,
2 Etter måltidet hadde djevelen allerede lagt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, å forråde ham.
44 Han som forrådte ham, hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, det er ham. Grip ham, og før ham sikkert bort."
42 Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær."
24 Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
18 Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men for at Skriften skal bli oppfylt: 'Han som spiser brødet mitt, har løftet hælen mot meg.'
12 Da han hadde vasket føttene deres, tok han på seg ytterklærne og satte seg igjen. Så sa han til dem: "Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
9 De sa til ham: "Hvor vil du at vi skal forberede den?"
5 Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med håndkleet han hadde rundt livet.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: "Nå kan dere sove og hvile videre. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær."
36 Han sa til dem: "Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?"
10 De holdt dette for seg selv, mens de undret seg over hva "oppstå fra de døde" betydde.
54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?"